Hagesnegle

Naturen har virkelig våknet av vinterdvalen nå selv om varmen lar vente på seg. Værmeldingen melder et skifte i neste uke og med høyere temperaturer kommer nok det meste til å eksplodere; knoppene brister, bjerkepollen, nye blomster og nye insekter.

Nede på bakken og gjerne på fuktige steder kryper sneglene frem, både disse ufarlige hagesneglene og dessverre også de mer plagsomme brunsneglene.

Makroskudd uke 46

Dette er et av mine første makrobilder og et som jeg liker veldig godt.  

Det er også et av bildene mine på Flickr som har flest views.

Det var når jeg hadde tatt dette bildet at jeg oppdaget at hagesnegler faktisk er grasiøse og vakre  

og at furunåler også har nydelige linjer og en flott skjønnhet.

Snegler er ålreite dyr,
i alle fall den vanlige hagesneglen.

Snegler, en bitte liten og noen andre

De aller fleste snegler legger egg, og det er inni egget at skallet blir
dannet. Når sneglen kommer ut av egget, sitter det et lite skall på
sneglens kropp som vokser seg større og større etterhvert som sneglen
vokser. Dette var en veldig lite snegle. Jeg oppdaget den fordi det var en
bitte liten klump på strået. Først når jeg så på den gjennom min telemakro,
forsto jeg at det var en snegle.
Sneglen er en vanlig hagesnegle.

Fra Wikipedia: Snegler (Gastropoda) er en gruppe av bløtdyr. I tradisjonell systematikk utgjør sneglene en klasse, den mest artsrike blant bløtdyrene. De finnes overalt unntatt på Antarktis og i Arktis. Snegler er delt inn i to delgrupper, lungesnegler og «gjellesnegler» (de to gruppene Eogastropoda og Orthogastropoda).

Mange arter lever på land, men omtrent to tredeler av artene holder til i vann, noen i ferskvann, men de fleste er marine og lever i saltvann. De aller fleste har et skall (sneglehus) som de bærer med seg. Inne i skallet finnes de fleste av sneglens organer, bare foten med hodet stikker ut.

Det er 110 arter i Norge, 80 er landlevende og 27 lever i ferskvann. I tillegg finnes et stort antall i saltvann, langs hele norskekysten.

De spiselige vingårdssneglene kan bli 10 år gamle. Kun 100 arter regnes som spiselige. Det var 1800-tallets konge av det franske kjøkken Antonin Carême, som gjorde snegler til luksusmat da han i 1814 kreerte den såkalte escargots à la bourguig-nonne, nettopp snegler med hvitløk og persille. Franskmennene spiser 700 millioner, 25 000 tonn snegler i året[1].

Snegler beveger seg sakte. Guinness rekordbok forteller at verdens raskeste hagesnegle er engelske Archie, som i 1998 krøp 33 cm på 2 minutter og 9 sekunder [1]. Den langsomste arten flytter seg knapt 60 cm i året [1].

Les mer om snegler på Wikipedia: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Snegler

Fra Nysgjerrigper.no: Det er ikke tilfeldig hvilken vei et sneglehus dreier seg rundt samtidig som sneglen vokser. Snegler klarer nemlig bare å pare seg med snegler med sneglehus som roterer samme vei som deres eget.

For den japanske sneglen Euhadra kan akkurat det by på problemer. Blant disse sneglene er det nemlig en god del som blir født med et sneglehus som snurrer i motsatt retning av det som er vanlig. Nylig har japanske forskere funnet ut at bare små forandringer i et enkelt gen må til for at sneglehuset skifter rotasjonsretning.

Blant snegler i Norge er det veldig sjelden at det fødes sneglebarn med sneglehus som er speilvendt, men det kan skje. Følg derfor med neste gang du ser mengder med sneglehus. Hvilken vei roterer de? Finner du et som er speilvendt?

http://nysgjerrigper.no/Artikler/2005/april/sneglesnurr

Hagesneglen, - en undervurdert skjønnhet

Mange anser snegler for å være ekle og slimete småkryp, men etter å ha studert de litt synes jeg faktisk at de er ganske så fasinerende. De beveger seg som i sakte film, grasiøst som en balettdanser og detaljene på både skall og fot er jo vakre. Jeg ble så nysgjerrig at jeg måtte slå opp i Wikipedia hvor jeg kunne lese:


Vanlig hagesnegl (Cepaea hortensis) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er vanlig i sydlige Norge og forekommer langs kysten nord til Bodø. Skallet er gult, med eller uten mørk lengdelinje. Kanten rundt åpningen i skallet er lys. Stor hagesnegl er mer grå og har skall med mørke lengdelinjer. Skallhøyde (åpningens høyde sett rett forfra) er 15-16 millimeter, bredden er 14-20 millimeter. 5 vridninger er synlige fra denne vinkelen. Kroppen er litt brunlig grå. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene. Vanlig hagesnegl lever på land ofte i åpen løvskog, kratt, veiskråninger eller mer åpent landskap. Den lever av både friske og råtnende planter. Særlig kan hagesnegl sees på nyslått gress. Vanlig hagesnegl er i aktivitet fra tidlig om våren, så snart snøen forsvinner. Den kan også ses helt til temperaturen synker til nullgrader om høsten. Om vinteren ligger den i dvale.

Vanlig hagesnegl er som alle snegler tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Under parring presses kroppene mot hverandre, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Begge legger egg i etterkant av akten.

Snegler dør ofte like etter parring og egglegging.