Liten Kålsommerfugl (pieris rapae)

Denne var så sky at den ikke lot seg fotografere i skyggen. Måtte bare ta det jeg fikk eller det den ville gi meg.

Men det er mitt første bilde av den lille Kålsommerfuglen. Det finnes med andre ord en som heter Stor Kålsommerfugl (pieris brassicae) også. Den har jeg tatt bilde av tidligere og vises under. Forskjellen er mest tydelig på øvre kant av vingen som da er mørkere i fargen.



Og her enda et bilde, ikke like bra, av Liten Kålsommerfugl, hvor man ser en av flekkene på bakvingene.

Nyckelpiga (Psyllobora vigintiduepunctata)

Så noe gult stikke frem under et Lupin blad. Jeg vendte bladet og der var det en 22-prikkete Marihøne eller Nyckelpiga som de heter i Sverige. Dette er en av de ca 65 marihøner man kan finne i Sverige. Den er ikke mer enn ca 3-4 mm lang så jeg kom ikke nærmere enn dette med mitt makroobjektiv.

På http://www.entomologi.se/cgi-bin/enter.cgi?iljwhat=4010 står det mere om Nyckelpigan: 22-prickig nyckelpiga hör till de få nyckelpigor som är vegetarianer. Mjöldagg hör till den här artens favoritföda.

Edderkoppsilke - sterkere enn stål

Entangled - involved in difficulties

unfree - hampered and not free; not able to act at will

Denne humlen har nok endt sitt liv fordi den satte seg fast i noen tråder fra en edderkopps nett og ikke kom seg fri. Jeg har sett dette før. Edderkoppens tråder er sterkere enn stål og har fasinert mange forskere som har prøvd å fremstille edderkoppsilke syntetisk. Og alle har vel sett filmene om Spiderman?

Venter på å bli spist

Naturen er brutal. Edderkoppene spinner sine nett, insektene fanges og i kampen for å komme løs sitter de bare enda mer fast. De er dømt til å mislykkes og til å bli til mat for edderkoppen når den finner at tiden er inne.

Slik er naturen. Den enes død, den andres brød.

Dette er trolig en Gulløye, Crysoperla carnea, som sitter fanget i nettet. Og under enda en til.

Bruk gjerne din telelinse

Hvis du synes det er lite kontraster i den hvite blomsten, så har du helt rett. Den er faktisk veldig hvit og har nesten ikke noe mønster eller kontraster annet enn de gule støvbærerne.

Den står på terrassen og har lange, tynne grener som svaier i vinden, og når det blir for mye vind eller sol, så lukker den blomstene for å beskytte de. Blomstene ser da visne ut, men straks det blåser mindre eller sola blir mindre intens, så åpner de seg igjen.

Jeg tok dette bildet med mitt teleobjektiv som gir en effektiv brennvidde på 800mm på mitt kamera. Da blir bakgrunnen garantert visket ut. Men du kan gjerne bruke en noe kortere brennvidde (f eks 200mm) og oppnå mye av den samme effekten.

Jeg tror det er en veps som sitter i blomsten, men av en annen type enn den vanlige som har langt mere gult og med mørke striper. Her er det omvendt, - mørk i fargen og med gule striper. Noen som kan hjelpe meg?

Smyger

Ja, nå er også makrosommeren her! Nå gjelder det å ha kameraet klart for nå er det mange motiver. Bare i lavendel beddet vårt var det mange sommerfugler og i alle fall tre forskjellige arter.

Den som tolererte meg og mitt kamera best var denne smygeren som jeg tror er en Timoteismyger (Thymelicus lineola). Her sitter den på en av grenene til en Thuja.

Blendervalget ble f/6.3 til f/9 og kunne nok gjerne vært enda mindre for det var godt lys, men det blir alltid en avveiing i forhold til hvor utvisket bakgrunn jeg ønsker. Her valgte en rolig bakgrunn som jeg synes ble fint mot de fargene denne smygeren har.

Det handler om å se

Skjønner ikke hvordan du ser dem, sier ofte min familie til meg, når jeg er ute og tar makrobilder i hagen. Det handler om å skjerpe sansene sine slik at man ser det som stikker seg ut i naturen. Det blir på en måte som å gjenkjenne et mønster og å kunne se noe som bryter mønsteret.

Går jeg i en eng med bare strå så kan det hende at jeg oppdager en liten rødorange flekk i alt det ellers nå for tiden brungule. Slik var det med denne lille bløtvingen som satt i toppen av et strå og vaiet i vinden. Bløtvinger, slik som denne, er det vanligvis mange av i hagen vår, men i år er det få.

Denne gangen måtte jeg prøve å ta bildet håndholdt fordi den flyttet seg stadig. Fanget den med ISO1600, f/10 og 1/50 sekund. Ikke dårlig håndholdt. Hadde nok litt flaks der. Nikon D700 og Sigma 150mm (uten bildestabilisering).