Det handler om lys og skygge

Som i all fotografering så handler det også om lys og skyggespill innen makrofotografering. Da sollyset falt i en liten strime på et blad inne i Syrinbusken så jeg flua som sto på lur der. Og den virket enda mer skummel der lyset falt på hodet til flua.

Måtte bare ta et bilde av flua der den gjemmer seg i mørket, men avslørt av en liten strime med lys.

Det er best tidlig på morran ...

Det er best å fotografere insekter tidlig på morran. I dag våknet jeg tidlig, sola skinte og det var nesten vindstille. Temperaturen var ganske lav for sommer å være, - bare 13 grader varmt. Jeg sier varmt, for med sola oppe kjente jeg den varme selv om klokka bare var 7. Jeg var langt fra alene. De første mosjonistene var allerede i gang med sine morgenpromenader. Pensjonister og fine fruer med mosjonsstaver i fint driv nedover veien forbi huset vårt. Og der sto jeg med slagstøvler, en pøs av en hatt og med mitt kamera og stativ på jakt mellom busker og kratt etter insekter å fotografere.

Jeg fant ikke så mange. De er færre enn enkelte tidligere år, men inne i skyggen på et Syrinblad fant jeg en flue som jeg tror kanskje var en Snappeflue. De er meget raske, men med lav morgentemperatur og fortsatt morgendugg i gress og på blader og på flua holdt den seg i ro slik at jeg kunne finne et passende perspektiv. Det var ikke lett for bladet var buet som en dal og vegetasjonen var tett. I frykt for å skremme bort flua våget jeg ikke å bruke saksen for å rydde frem et bedre perspektiv. Eneste perspektivet som var mulig var rett forfra. Med lite lys ble ISOen så høy som opptil 4000 for å oppnå blender f/8. Heldigvis takler Nikon D750 høye ISO-tall meget bra.

Minimalt med etterbehandling var nødvendig med disse bildene. Flere av bildene hadde innslag av moireé, - et tegn på at bildene var skarpe der jeg ville ha skarpheten (på øynene). Jeg synes ikke det gjør noe at denne effekten fremtrer selv om nok noen ville si den er uønsket.

Det ser ut som flua har øyne utenpå fasettene, men det er bare dråper. Artig, synes jeg. Og så tenkte jeg at dette blir en fin dag. Det er godt å leve og å oppleve naturen på nært hold.

Revebjelle

En meget vakker, men dessverre svært giftig blomst er Revebjellen. På Wikipedia står det:

Revebjelle (Digitalis purpurea) er en svært giftig, kortlevd flerårig plante ("toårig")[1] i maskeblomstfamilien. Blomstene er purpurrøde, men i noen populasjoner finnes det planter med hvite og rosa blomster som følge av innblanding av hagerømlinger. Revebjelle vokser vilt i kyst- og fjordstrøk på Sørlandet og Vestlandet nord til Trøndelag.

Revebjelle kan være dødelig, selv i små doser. Tidlige symptomer på forgiftning etter inntak er kvalme, brekninger, diaré, magesmerter og nedsatt appetitt. Hodepine, svimmelhet, forvirring og synsforstyrrelser forekommer. Mest alvorlig er forstyrrelser i hjerterytmen. Disse oppstår gjerne innen 6 timer, men det kan gå inntil 12 timer før alvorlige symptomer opptrer. [3] Spesielt barn kan være utsatt. Barns lave kroppsvekt og den store variasjonen i plantenes giftinnhold kombinert med stor variasjon i personers følsomhet, kan gjøre at svært små inntak av plantedeler/-saft kan gi symptomer.

Du kan lese mer om den her: https://no.wikipedia.org/wiki/Revebjelle

Vinkelsøker - et uunnværlig hjelpemiddel for makrofotografering

Mer og mer vanlig blir det at nye kameraer får vippbare skjermsøkere. Så også med Nikon D750 som er mitt favorittkamera for makrofotografering.

Ingenting kan måle seg med de fantastisk gode prismesøkerne som fullformats speilreflekskameraer har. Å se gjennom søkeren på et fullformats kamera med stor prismesøker er en drøm og gir etter min mening de beste forutsetningene for å se detaljene i de bilder jeg prøver å skape.

Når jeg bruker skjermsøkeren bak på kamera synes jeg det er som å se i tåke og nesten i blinde. Sikkert også fordi jeg er helt avhengig av å bruke lesebriller. Jeg aner hva jeg tar bilder av, men selv med briller har jeg ikke følelsen av å ha kontroll. Skjermsøkeren er likevel et godt hjelpemiddel når jeg tar bilder i lave perspektiver, - gjerne helt nede på bakkenivå. Men dersom jeg virkelig skal ha full kontroll så er vinkelsøkeren et helt uunnværlig hjelpemiddel for meg. På bildet over ser dere vinkelsøkeren påmontert mitt Nikon D750.

Når jeg kjøpte min vinkelsøker, så syntes jeg at Nikon sin var altfor dyr. Jeg valgte derfor å importere en av et annet merke fra en nettbutikk i USA. Fikk den levert hjem på døra etter noen få dager og uten særlig stor fraktkostnad. Med overgangsledd har jeg tilpasset denne til både Nikon og Canon. Den tilpasses også dine øyne slik at du slipper å bruke briller. Du kan også øke forstørrelsen med 2,5 ganger slik at du enda bedre kan sjekke at skarpheten ligger der den skal.

Nå ser jeg at Scandinavian foto har et alternativ til Nikon sin og til ca halve prisen. Jeg har ikke selv prøvd dette merket, men jeg vil anta at den er fullt brukbar. Her er link til denne:
http://www.scandinavianphoto.no/produkt/9079089/seagull/seagull-vinkelsoker-for-systemkamera-optisk-vinkelsoker-av-meget-hoy-kvalitet Og denne ser ut til å ha overganger slik at den kan tilpasses de fleste kameraer.

Jeg kan si det så enkelt som at mange av mine bilder hadde ikke blitt til uten en slik vinkelsøker. Jeg vil derfor påstå at dette er en av de beste investeringer man kan gjøre dersom man har et kamera med objektiv for makrofotografering. Lave perspektiv gir ofte de beste bildene og du vil oppnå langt flere vellykkede bilder ved bruk av en slik vinkelsøker. Jeg har den alltid med meg når jeg går ut for å ta makrobilder.

Sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata)

Jeg blir alltid glad når jeg ser en Marihøne, - en lysende rød flekk blant alt det grønne. Da er det virkelig sommer! I dag fant jeg en syvprikket Marihøne.

Min bildestil er ikke å komme så nært innpå insektet som overhodet mulig, - det er å finne en fin komposisjon med insektet i harmoni med sine omgivelser. Jeg prøver alltid å benytte tredjedelsregelen og plasserer insektet på en av linjene. Det gir muligheter for plassering oppe til høyre, oppe til venstre, nede til høyre eller nede til venstre, - sånn stort sett. Her er i alle fall tre av disse representert i de fire bildene mine. Det bare faller seg naturlig for meg å se det slik.

På Store norske leksikon, https://snl.no/marihøner, står det om Marihøner:
Marihøner er en insektfamilie i ordenen biller. Marihøner er små, 1–11 mm, biller med halvkuleformet, hvelvet overside, flat underside og kølleformede følere. Oftest broket farget med lyse eller mørke flekker. Noen få lever av plantekost, men de fleste er, både som larver og biller, rovdyr som fortærer bladlus og andre plantesugere.


Som forsvarsmiddel kan marihøner presse ut dråper av sitt gule, etsende blod fra leddet mellom lår og legg.


Enkelte marihøner har vært importert til forskjellige land og benyttet til biologisk bekjempelse av skadelige plantesugere.


Sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata. Et av våre mest kjære og kjente insekter. Dekkvingene er røde med sju svarte prikker og halsskjoldet svart med to hvite flekker ytterst. Lengde 5,2–8 mm. Den er svært vanlig over hele landet og går opp på fjellet. Enkelte år kan de opptre i så uvanlig store mengder at folk føler seg plaget. Både de voksne og larvene eter bladlus og spiller en betydelig rolle ved å holde bestanden av disse nede. Overvintring foregår som voksne ofte i store kolonier i jorden.

Til disse bildene valgte jeg å benytte min Nikon D750 med Sigma 150mm makro. ISO varierte fra 500 til 1250, blenderen fra f/6.3 - f/9, lukkertiden blir alltid 1/160 med dette kamera da jeg har stilt inn på auto-ISO og blenderforvalg. Bildene ble tatt håndholdt og jeg ser at jeg fikk et stort antall uskarpe bilder der jeg satt på huk og prøvde å fokusere. Stativ hadde gitt meg langt bedre kontroll og flere skarpe bilder.

Lilla blomster i veikanten

Finner mange slike blomster i veikanten, men jeg aner ikke hva de heter.
Ca 5 cm brede.
Vet du hva de heter?

Bildeinfo:

Olympus EM5MkII, Olympus 60mm makro

ISO1000, f/3.5, 1/1000

Grønn bladbille (Chrysolina fastuosa)

Jeg kommer av og til over disse grønnglinsende små billene og de er like vanskelige å fotografere hver gang. I solskinn gir det blanke skallet deres utbrente høylys i form av hvite skinnende flekker. I dag blåste det også så kraftig at det lot seg ikke gjøre å fokusere på de små ca 5-6 millimeter store billene. Jeg endte derfor opp med å ta de med til makroteltet mitt på et bord ute på terrassen. I vindkastene ristet teltet så mye at billene falt ned fra den planten de satt på. Med litt hjelp fra meg kom de seg på plass på bladene igjen. :-)

Følehornene/antennene var i konstant bevegelse og selv med ISO1000 fikk jeg ikke korte nok lukkertider, da jeg ønsket en best mulig dybdeskarphet på billene. De var nok sikkert også litt stressa etter å ha blitt fjernet fra sitt vanlige miljø for de var i konstant aktivitet.

Inne i makroteltet blir lyset mykt og fint. Jeg bruker en grønn papp-plate som bakgrunn, men da billene var ganske mørke måtte jeg overeksponere de og dette gjør at lys bakfra og fra siden noen steder skinner gjennom som motlys i bildene.

Du kan lese mer om disse bladbillene her: https://no.wikipedia.org/wiki/Chrysolina_fastuosa

Bildeinfo: Olympus OMD EM5 MkII med Olympus 60mm makro. ISO1000, f/9, 1/20 (stativ)