De vackra troldsländorna

Tidlig i morgen var jeg ute og fotograferte "de vackra troldsländorna" som man sier på svensk. Gjett om jeg var glad da jeg fant de ved tjernet.

Dessverre skjønner ikke kommunen at de ikke bør slå gresset rundt tjernet. Hver sommer kommer de og jevner det meste med jorden, - en vegetasjon som insektene rundt tjernet er helt avhengig av. Med lite insekter blir det også mindre mat for vannymfene. Vegetasjonen er viktig for mangfoldet av liv ved tjernet. En kommune som ønsker å profilere seg som en "miljöinriktad kommun", men som ikke fullt ut skjønner hva det innebærer.

Ikke rart at den klarer å holde seg fast! Legg merke til alle piggene den har langs med begge sider av beina.

Lav morgensol og motlys kan gi mange fine effekter, men også store utfordringer når man skal fotografere. Kontrastene blir store og det kan lett bli utbrente høylys.

Den lave vegetasjonen, som resultat av at kommunen hadde jevnet det meste med jorden, gjorde det helt nødvendig å ta bildene fra bakkenivå med skjermsøkeren på min Olympus EM5MkII. Den gode bildestabilisatoren var helt nødvendig for å få skarpe bilder.

Blendervalget var jevnt over f/4 hvilket var nødvendig for å viske ut bakgrunnene. Jeg prøvde meg på mindre blendere, men med så mye vegetasjon nede på bakken syntes jeg ikke det ble bra.

Jeg hadde tidligere i sommer planer om å besøke tjernet før kommunen hadde vært der, - jeg vet de kommer hver sommer og klipper gresset, og da stikker det gjerne opp siv og takrør over gresset og da er det mye lettere å isolere vannymfene fra omgivelsene selv med mindre blendere.

Morgendugg i strå

Olympus lanserer nytt kamera med unik makrofotograferings funksjonalitet

Kilde: http://www.getolympus.com/us/en/digitalcameras/omd/e-m10-mark-ii.html

Mange av mine bilder er tatt med Olympus kameraer. Nå lanserer de en ny versjon av E-M10-MarkII. I forhold til den forrige versjonen, som i seg selv var veldig bra, så har den innebygde bildestabiliseringen blitt enda bedre. Men det som etter min mening gjør dette kamera enda mer spennende er at det har fått en bracketing-funksjon hvor kamera tar en serie med bilder hvor den forskyver fokuseringen litt for hvert bilde. I etterbehandlingen kan man da enkelt legge bildene oppå hverandre, såkalt stacking, hvilket resulterer i et bilde med vesentlig bedre dybdeskarphet.

Som kjent er ofte dybdeskarpheten liten ved makrofotografering. Ved da å benytte stacking oppnås bilder med fantastisk dybdeskarphet såfremt motivet ikke beveger seg. Se mine tidligere blogginnlegg om John Hallmen. Dere kan se bildene hans på www.makrofokus.se. Tidligere måtte slike bilder lages ved at man manuelt flyttet fokuspunktet. Så vidt jeg kjenner til er det første gangen dette lanseres som en automatisk funksjon i kameraet.

I mitt hode er dette en revolusjon som gjør det langt lettere å ta fantastiske makrobilder.

Jeg måtte bare skrive om dette, da jeg ble veldig entusiastisk over denne nye funksjonen. For ytterligere info om dette nye kameraet så finnes det allerede mye å lese på internett og det kommer trolig også tester etter hvert som viser denne funksjonen i bruk.

Les mere her: http://www.fotografi.no/arkiv/sniktitt-olympus-om-d-e-m10-ii

http://www.kamerabild.se/nyheter/prylar/olympus-visar-upp-om-d-e-m10-mark-ii

Man kan finne mye rart på veggene

Tror dette er en Øyemåler

Vi har et hvitt hus med mange utelamper på veggene. Mange insekter trekkes derfor til lyset og setter seg på veggene. Her er noen få bilder jeg har tatt av insekter som har besøkt oss i sommer. Fotografisk er det ikke den store kunsten, men jeg synes likevel det er spennende å ta bilder av de og prøve og finne ut av hva slags arter det er og hva som kjennetegner de.

Dette er enkle motiv å fotografere. De sitter stort sett helt stille, men den hvite veggen kan lett bli utbrent når sola slipper til. Mange må jeg fotografere mens de ennå sitter i skyggen for når sola kommer flytter de seg gjerne andre steder.

Hvis noen kan hjelpe meg med å artsbestemme de, så blir jeg veldig glad.

Disse bildene ble tatt stort sett på bare en morgen hvilket viser at insekter finnes det jo i hagen vår. Det merkelige er bare at jeg ikke finner insekter der hvor jeg tidligere har pleid å finne de som i busker og i engene omkring.

Måler, men jeg vet ikke hvilken

Brun Båndmåler?

Møll av en eller type?

Gulløye

Vortebiter

Løvgresshoppe

Rylikkfjærmøll

Stankelbein

Flue, men usikker på hvilken art

Detaljene teller

Det som gjør makro så spennende er de små detaljene man ser når man enten ser gjennom objektivet eller senere redigerer bildene. Legg merke til den sorte behåringen som denne gule blomsten har og den lille spiralliknende "saken" den har på høyre siden. Ikke la jeg merke til det da jeg så blomsten på bakken, men du verden så spennende, - se den merkelige, krokete formen på stilken også.

I det grønne paradiset

Jeg tror dette er en Løvgresshoppe på et tidlig stadium i utviklingen og benevnes derfor som nymfe.

Her hadde mitt Olympus kamera store problemer med å stille fokus fordi "alt" er grønt. Olympus objektivet har ikke fokuseringsring som gir umiddelbare justeringsmuligheter slik som på et Sigma-objektiv. Man må først sette kamera i manuell fokuseringsmodus og da virker fokuseringsringen. Det er altså en motor som styrer fokuseringen, - ingen direkte mekanisk kobling. Det er mulig at jeg kan legge direkte tilgang til manuell fokus på en av funksjonsknappene, men jeg har ikke prøvd meg på dette ennå.

Olympus kameraet er kjempebra på å sette fokus bare det er gode kontraster i bildet så derfor har jeg den i autofokusinnstilling som grunninnstilling.

Til slutt fant den hoppen og jeg satte fokuspunktet på øyet.

Bildeinfoen er: Olympus EM5 Mk II, Olympus 60mm makro, ISO 1600 (bildet er tatt i skyggen), f/5.6, 1/160 sekund, tripod stativ.

Mat for alle

Tror disse billene satt og spiste bladlus. Så ut som de koste seg godt.

Vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at det har vært en uvanlig insektsfattig sommer i år, men blomsterfluer pleier det også å være flust av. Blomsterflue er ikke én bestemt flue, men en samling av forskjellige fluer som har det til felles at de besøker blomster. Det skal være mer enn 6000 forskjellige arter av dem. Likevel er det de gulstripete fluene man først og fremst forbinder med blomsterfluer.

Disse er på ingen måte farlige selv om de kan likne på små veps, men de er langt mindre og slankere. Utseendet er trolig for å beskytte de mot å bli spist av fugler som skal tro de er veps eller bier som stikker.

De suger saften av blomster, men de spiser også bladlus. Jeg er mest fasinert av disse fluene fordi de kan stå helt stille i lufta akkurat som Kolibrier. Derfor ikke så rart at de på engelsk kalles Hoverflies.
"Hovering is stationary flight, exhibited by bees, dragonflies, hummingbird hawk-moths, hummingbirds, helicopters, balloons, and kites". (Kilde: Den engelske Wikipedia)

Ryllikfjærmøll (Gillmeria pallidactyla)

Disse sitter ofte på husvegger. På en måte er de ikke lette å fotografere, da de er ganske store og de er derfor vanskelige å få skarpe over det hele. Derfor fotografert rett ovenfra og i profil. På den annen side så sitter de heldigvis ganske så stille på dagtid eller helst om morgenen.

På Wikipedia står det:

Fjærmøll (Pterophoridae) er en familie av sommerfugler som danner en overfamilie for seg, Pterophoroidea. De kan lett kjennes på at de sitter med de smale, mer eller mindre sigdformede vingene rett ut til siden slik at de ser T- eller Y-formede ut. Det er kjent ca. 1000 arter i vel 90 slekter, 35 arter er funnet i Norge.

De har långa, taggiga ben och i de flesta fall båda vingparen längskluvna i smala, i både fram- och bakkanten fransade flikar, som har en viss likhet med fjädrar. Under vila hålls vingarna rakt utsträckta åt sidorna. Larverna är, i olikhet mot mottfjärilarnas, tröga, hårbeklädda och lever dels öppet på bladen av sin näringsväxt, dels i det inre av stjälken.

Selv fluene er små i år

Det er ikke bare snappefluene som liker seg i furuene. Det gjør også andre fluer. Kanskje jakter de på hverandre? De fleste insekter jeg ser i år er små, - kanskje fordi lav dagstemperatur gir dårlige vekstvilkår.

Mere snappis

Av alle de fluer jeg har møtt på denne jord er Snappeflua den flotteste synes jeg. Jeg var så heldig å få et møte med den i aftensola hvor den mer en villig poserte for meg så lenge jeg ikke kom altfor nær den.

Det ble mange bilder av denne flotte flua. Dette er bare et lite utvalg.

Jeg er imponert over den oppløsningen som Olympus EM5MkII med Olympus 60mm makro gir i  bildene. Under et utsnitt av bildet over hvor fasettøyene virkelig kommer frem.

Den rødøyede igjen

Jeg finner ikke de mest spennende insektene i min hage denne sommeren, trolig fordi det har vært for kaldt, men fluer er det flust av.

Som nevnt mange ganger før er ikke min stil å gå så tett innpå at man bare ser insektet, men å plassere insektet i en bildemessig komposisjon som viser en del av omgivelsene.

Disse bildene ble også tatt med Olympus EM5MkII som jeg liker bedre og bedre fordi det er lite og hendig, har en superrask autofokus og gir meg god dybdeskarphet selv ved store blendere. Her er blenderen f/4, brennvidden 120mm (Olympus 60mm makro) og 1/500 sekund. Jeg bruker stativ så ofte jeg kan selv med dette kamera for selv om det også har en fantastisk god bildestabilisering så har jeg problemer med min egen bevegelse frem og tilbake for å holde små motiv som dette i fokus når jeg sitter lavt på huk.

"Snappen" på tur igjen

Jeg blir like glad hver gang jeg ser en Snappeflue. Jeg synes den er så tøff og har et så flott utseende. Mørkegrønne øyne med oransje kropp. Lynrask og sitter veldig ofte i en av furuene våre og det var nettopp der jeg fant den denne gangen også.

Kom ganske nær den før den bare forsvant i intet selv om jeg tok seriebilder. Er der skarp på den ene ruta og fullstendig borte på neste rute på "filmen". Lagde to forskjellige utsnitt/komposisjoner av den.

Alt behøver ikke være så skarpt

Min stil er ofte å ta skarpe makrobilder, men faktisk kan uskarpe bilder også bli fine og formidle fine stemninger. Slik som dette hvor deler av blomsten er skarp, men det meste er slørete. Motlyset med lyse bokehringer gir ytterligere følelse av sol og sommer. Fargene i intens grønt og lysblått tilhører også sommeren.

Bildeinfo: Olympus EM5MkII med Olympus 60mm (120mm i fullformat) makro, f/4, 1/125 sekund.

Margeritter

Margeritter koser seg på terrassen vår. De strutter og flyvende insekter besøker de flittig.

Disse bildene ble tatt mens maten koste seg på grillen. Begynner i grunnen å like Olympusen til motiv som dette, lite, raskt og med passe god dybdeskarphet for motiv som dette selv med blender f/4.

Rovfluens måltid

Jeg er faktisk noe usikker på hva som skjer her, så jeg burde vel kanskje rådspurt en biolog. Er det en flue som spiser en annen eller er det noe annet som skjer her?

Fant disse i aksjon på tuppen av en furunål. Det sier jo også litt om hvor små disse var og det er noe jeg ser i år at insektene ikke bare er få, men de jeg ser er små. Dette skyldes vel kanskje den noe kjølige sommeren vi har hatt i år. Den har vært spesiell på mange måter rent klimatisk.

Bildet ble tatt med Olympus EM5MkII med Olympus 60mm makro, ISO800, f/4, 1/320 sekund med stativ.

Nå som jeg har fått mere erfaring med M43-formatet i forhold til fullformatet som Nikon D750 gir,  ser jeg at den mindre sensoren gir vesentlig bedre dybdeskarphet ved samme blender enn fullformatssensoren gir. Dette har sine fordeler og ulemper.

Fordelen er at jeg ved f/4 får bedre skarphet over større deler av fluen og så lenge jeg passer på å ha stor avstand til bakgrunnen blir bildene som dette. Skulle jeg tatt det samme bildet med f eks Nikon D750 tror jeg at jeg måtte opp i f/8 for å oppnå tilsvarende dybdeskarphet. Fordelen er følgelig også den for fullformat at dersom jeg hadde en forstyrrende bakgrunn så ville jeg bedre visket ut denne ved å bruke f/4.

Nå som jeg har lært meg å bruke Olympusen har jeg lært meg at man kan stille inn fokuspunktene til mindre størrelse. Da blir kamera enda mer presist ifht å kunne legge fokuspunktet på f eks øyet til flua. Oppløsningen til kamera og dette objektivet er meget god. Likevel liker jeg fortsatt best å jobbe med Nikon D750 og Sigma 150mm ikke minst fordi jeg kan fokusere manuelt bare ved å dreie på fokusringen og fordi jeg kan dreie objektivet om sin egen akse ved at det har en stativring som objektivet står i. Det siste gir meg lettere muligheter for å skape gode komposisjoner når jeg tar bildet.