Solhatt i solnedgang

Alfa og omega innen fotografering er lys. Fotografering betyr jo å tegne/male med lys.

Da er det godt å ha et kamera som håndterer å ta bilder under dårlig lys, og det gjør Nikon D700.

Disse bildene ble til under dårlige lysforhold, tatt om kvelden mens sola gikk ned. Jeg måtte derfor opp i ISO1600 og med største blender dvs f/2.8. Dette var nødvendig fordi det også blåste, så jeg våget ikke å ha kortere lukkertider enn 1/800, og selv da trykket jeg av først når blomsten sto så godt som stille.

Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet. Dette gjør at bare deler av blomsten fremtrer skarpt, men fordelen er at bakgrunnen kastes ut i en diffus uskarphet.

Bakgrunnen her er tørt, høyt gress, og de skyggene dere ser er en kombinasjon av lys, forskjellig tetthet i gresset samt at det nok også er i beveglse pga vinden. Selv om blomsten sto nesten stille når jeg trykket av, så var nok gresset i bevegelse. Dessuten var gresset i god avstand til blomstene og fremtrer mørkere enn blomstene i forgrunnen. Bakgrunnen fremtrer nesten i sort og gråtoner. Dette er slik det var og ikke noe som er laget i etterbehandlingen.

Komposisjonen er klassisk hvor blomstenes sentrum er plassert langs tredjedelslinjene.

Solhatt er en meget fotogen blomst fordi den har sterke farger med store konstraster.

I bildebehandlingen er det ikke gjort mye. Jeg har støydempet med Dfine, lagt på litt vignettering og skarpet opp. Det var ikke nødvendig med noen fargejustering.

På de to siste bildene fikk blomsten til venstre besøk av en flue som ønsket å være med på fotoshooten. Jeg så ingen grunn til å retusjere den bort.