Jeg visste hvor jeg kunne finne dem. De er der på samme sted hvert år.
På skogbunnen, inne blant noen busker, langs veien ved stranden,
i en solfylt helling mot syd-vest.
Slik står de en og en og titter opp gjennom gammelt løv.
På Wikipedia står det:
Blåveis (
Hepatica nobilis) (dansk:
blå anemone, svensk:
blåsippa) er en flerårig
urt i
soleiefamilien. Den har karakteristiske, leverformede,
vintergrønne blader og blå blomster i
april -
mai. Planten blir ca. 10 cm høy.
Slektsnavnet
Hepatica viser til det latinske ordet for
lever (
hepar), mens artsepitetet,
nobilis, betyr «edel». Ettersom bladene er leverformede, er planten, i samsvar med
signaturlæren, blitt brukt mot leversykdommer.
Etter blomstringen ligger stengelen bøyd mot jorden, og småfruktene (
nøttene) blir liggende i morplantens nærhet. De spres ved hjelp av
maur (en
myrmekofilplante).
Bildene er tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm Makro f/2.8. På de fleste bildene er blenderen f/8. Enda mindre blender hadde gitt større skarphet på blomsten, men samtidig også mye mer forstyrrende bakgrunn. Den bruntonede bakgrunnen skyldes gammel, brunt løv på bakken.