Bruk gjerne din telelinse

Hvis du synes det er lite kontraster i den hvite blomsten, så har du helt rett. Den er faktisk veldig hvit og har nesten ikke noe mønster eller kontraster annet enn de gule støvbærerne.

Den står på terrassen og har lange, tynne grener som svaier i vinden, og når det blir for mye vind eller sol, så lukker den blomstene for å beskytte de. Blomstene ser da visne ut, men straks det blåser mindre eller sola blir mindre intens, så åpner de seg igjen.

Jeg tok dette bildet med mitt teleobjektiv som gir en effektiv brennvidde på 800mm på mitt kamera. Da blir bakgrunnen garantert visket ut. Men du kan gjerne bruke en noe kortere brennvidde (f eks 200mm) og oppnå mye av den samme effekten.

Jeg tror det er en veps som sitter i blomsten, men av en annen type enn den vanlige som har langt mere gult og med mørke striper. Her er det omvendt, - mørk i fargen og med gule striper. Noen som kan hjelpe meg?

Smyger

Ja, nå er også makrosommeren her! Nå gjelder det å ha kameraet klart for nå er det mange motiver. Bare i lavendel beddet vårt var det mange sommerfugler og i alle fall tre forskjellige arter.

Den som tolererte meg og mitt kamera best var denne smygeren som jeg tror er en Timoteismyger (Thymelicus lineola). Her sitter den på en av grenene til en Thuja.

Blendervalget ble f/6.3 til f/9 og kunne nok gjerne vært enda mindre for det var godt lys, men det blir alltid en avveiing i forhold til hvor utvisket bakgrunn jeg ønsker. Her valgte en rolig bakgrunn som jeg synes ble fint mot de fargene denne smygeren har.

Det handler om å se

Skjønner ikke hvordan du ser dem, sier ofte min familie til meg, når jeg er ute og tar makrobilder i hagen. Det handler om å skjerpe sansene sine slik at man ser det som stikker seg ut i naturen. Det blir på en måte som å gjenkjenne et mønster og å kunne se noe som bryter mønsteret.

Går jeg i en eng med bare strå så kan det hende at jeg oppdager en liten rødorange flekk i alt det ellers nå for tiden brungule. Slik var det med denne lille bløtvingen som satt i toppen av et strå og vaiet i vinden. Bløtvinger, slik som denne, er det vanligvis mange av i hagen vår, men i år er det få.

Denne gangen måtte jeg prøve å ta bildet håndholdt fordi den flyttet seg stadig. Fanget den med ISO1600, f/10 og 1/50 sekund. Ikke dårlig håndholdt. Hadde nok litt flaks der. Nikon D700 og Sigma 150mm (uten bildestabilisering).

Vindu mot en sommer

Så hvorfor ikke prøve noe nytt? Jeg benyttet min Canon 6D (fullformat) med et 100mm objektiv og med blender f/2.0 til f/4. Med en slik kombinasjon får man svært diffuse bakgrunner og begrenset dybdeskarphet. Med motlys svever det hele ut i et uttrykk som blir veldig sommerlig.

Pass på at du ikke får utbrente høylys! Det kommer lett i slike bilder.

Her er ideen ikke å lage alt sylskarpt. Tvertimot så er det uttrykket som teller her. Mykt, bløtt, hvitt, pasteller for å få frem sommerfølelsen. Under ser du flere varianter av samme motiv.

Kanskje spiller gresshoppene for oss snart

I skyggen inne en syrinbusk fant jeg denne nymfen av en gresshoppe. Den skal nok gjennom flere stadier før den blir voksen og stor og kan glede oss med den lyden som mange forbinder med sommer. Lyden av gresshopper.

For min egen del hører jeg knapt gresshoppene spille. Hørselen har blitt dårligere med årene.

Hvis dere lurer på hva det sorte bakerst på nymfen over er, så er det ganske riktig avføring. ;-)

I så dårlig lys måtte jeg også her opp i ISO1600. Og selv da ble det bare 1/25 sekund for å få f/11. Fokus legger jeg alltid på øyet, men nymfa har ikke helt klare øyne, så de virker lett litt uskarpe.

Blåklokker etter regnværet

Oppskriften er den samme her som for tidligere blogginnlegg. Finn en blomst, plasser den i loddestativet, spray den og ta noen bilder. Med andre ord, - bare juks. Men effekten ville trolig vært den samme etter noen regnskurer.

Det jeg synes er vanskelig er å velge de beste blomstene, finne et egnet perspektiv og lage en brukbar komposisjon. Ofte sitter blomstene så tett at det er vanskelig å isolere en enslig blomst og ofte kan det være knopper i bakgrunnen som forstyrrer i bildet. På bildet øverst synes jeg at blomster og knopper danner en fin harmoni, men det var ikke lett å finne en slik stilk hvor dette var tilfellet.

Jeg har kun brukt eksisterende dagslys som er morgenlys inn fra venstre (øst). Også her er det lett å få utbrente høylys, så jeg måtte undereksponere bildene ganske mye. Med normal eksponering blir blomstene lett ganske blasse i fargen.

Hva som også er fint er å fotografere disse nede i gresset og i motlys hvor duggdråpene gir flotte bokehringer. I overskyet vær som i dag måtte jeg i så fall tatt med meg en lampe for å skape lavt morgenlys. Det får jeg prøve en annen dag. I dag ble det de mørke bakgrunnene som ble valgt.

Poppelbladbille

Poppelbladbille, rød, Chrysomela populi, billeart i familien bladbiller (Chrysomelidae).

Oppdaget den plutselig og uventet der den klatret inne blant bladene i en busk. Jeg klippet av hele grenen og satte denne med en klype på et kamerastativ. Men, - den var svært aktiv og klatret oppover og nedover på grenen, - og det blåste friskt. Sola skinte så jeg skyggela ved hjelp av den ene hånden mens jeg innimellom manuelt endret fokus. Måtte opp i ISO1600 for å få korte nok lukkertider og små nok blendere for å få best mulig dybdeskarphet.

Ganske så hektisk ble det tatt mange bilder, - for så å oppdage at jeg ikke hadde nullstilt kameraet fra forrige fotosesjon. :-( De fleste bildene var blitt kraftig undereksponerte og selv om jeg fotograferer i RAW, så var de så undereksponerte at de knapt kunne brukes.

Så på'n igjen. En serie med nye bilder hvor heldigvis noen ble ganske OK.

Sånn er det ofte med makrofotografering. Øyeblikkene er ofte korte, men veldig spennende. Ikke lett å få alt til å klaffe.

Til slutt stakk billa av. Fant veien ned på bakken, - og jeg lot den gå.

Bildeinfo: ISO1600, f/9 - f/16, 1/40 - 1/125, stativ, manuell fokusering, Nikon D700, Sigma 150mm.