Fotografering av blomsterfluer

Hvilken fantastisk morgen! Mange og tyve grader i skyggen på terassen og et yrende dyreliv. Blomsterfluene er tilbake, sommerfuglene flagrer forbi (mest Kålsommerfugler, - de hvite, du vet), en flokk med unge Stær og en Kaie som jaget en Tårnfalk. Kan man begjære noe mer?

Jo forresten, - jeg glemte Svalene og noen Grågjess som også fløy forbi. Og Skogsduene, - et par. Og Rødstjerten som titter innom av og til ....

Her er det bara att njuta, - som man sier i Sverige.

Men det var noen tips om å fotografere blomsterfluer jeg hadde tenk å skrive noe om på bloggen min i dag.

Det fine med disse fluene er at de står stille i lufta og de rører seg heller ikke så veldig mye når de sitter på en blomst og drikker nektar. Men innimellom så er de lynraske og når jeg skulle prøve å fange de på brikka, så måtte jeg bare innse at det ble svært mange bomskudd. Det er VELDIG mange ting som skal klaffe for at det skal bli gode bilder. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele mine erfaringer og under hvert bilde vil jeg kritisere det og peke på hva jeg gjerne skulle hatt annerledes og helt til slutt vil jeg oppsummere hva jeg har lært.

Alle bildene er tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm makro. ISO satte jeg til ISO800, blendervalget var fra f/5 til f/7.1 (fordi jeg ønsket nøytrale bakgrunner) og lukkertidene ble da fra 1/640 til 1/1250. Jeg bruker ett-punkt fokus som jeg prøver å legge på hodet til flua. Sigma objektivet jager en del med autofokusen, så jeg må som regel bruke manuell fokus for å stille inn fokusområdet for deretter, når jeg først har fokuspunktet på flua, kan bruke autofokus som da låser seg på flua.

Jeg bruker ett-punkts lysmåling i fokuspunktet og fotograferer alltid i RAW slik at jeg lett kan justere eksponeringen i etterbehandlingen. På slike motiv må man fotografere på frihånd. Man rekker ikke å stille inn et stativ før flua har flyttet seg til neste blomst. Jeg passer også på å ha sola i ryggen eller å finne motiver i skyggen.

Jeg prøver også å finne blomster som stikker ut fra de andre eller opp fra bakken slik at avstanden til andre blir størst mulig. Da får man isolert motivet best mulig fra bakgrunn og omgivelser.

Med blendervalget på f/5 til f/7.1 blir dybdeskarpheten svært begrenset på flua. Men jeg foretrekker lukkertider på 1/640 til 1/1250 fordi de beveger seg så raskt og fordi jeg fotografer på frihånd. Det blåste også litt slik at de lette blomstene svaiet i vinden. Tenk også alltid på komposisjon slik at du posisjonerer deg best mulig i forhold til motivene.

Blomsterfluer varierer en del i størrelse og denne var liten. Bildet er tatt på litt avstand og dessuten et utsnitt slik at det er på grensen til kornete. Hva jeg derfor hadde ønsket meg annerledes her er følgelig en større flue og enda tettere innpå flua.

Likevel er jeg imponert over hva dagens kameraer makter å få til. Fokus fanges der jeg ønsker og kamera fryser motivet på millimeteren. Ikke dårlig!

Under er en serie med bilder av den samme flua på den samme blomsten (Epilobium pyrricholophum). Her liker jeg fargene som jeg synes kompletterer hverandre meget bra. I etterbehandlingen har jeg blurret (gjort uskarp) deler av blomstene til venstre i bildet slik at fokus legges på blomsten som flua sitter på. Jeg er også veldig forsiktig med oppskarpingen i etterbehandlingen. Flua har i seg selv sterke kontraster og trenger derfor ikke så mye oppskarping.

I Aperture (mitt belidebehandlingsprogram) kan jeg lett se om det er utbrente høylys som det lett blir spesielt på de hvite blomstene.  Dette kan lett dempes i etterbehandlingen.

Bildet under viser Blomsterflua på en Margeritt/Prestekrage. Det ser ut til at denne flua liker hvite og gule blomster spesielt godt. Her er det vanskelige å finne en blomst som står isolert nok i forhold til de andre.

På bildet over har jeg retusjert bort den knoppen som er nederst på høyre side. Du ser den på bildet under. Fokus legges på følehornene på flua. Jeg prøver å velge bilder hvor disse fremstår skarpest mulig.

Med flua fotografert på tvers blir mesteparten av flua skarp. På bildet under har jeg fotografert flua rett forfra. Følehornene er skarpe, men skarpheten avtar sterkt bakover flua. Blenderen er her kun f/5. Her er fargemetningen litt for høy slik at det gule i midten av blomsten glir over i orange, men dette er en blomst som er i ferd med å visne og da blir fargen i midten mørkere også av denne grunn.

Oppsummert:

• Bruk ett-punkts fokus og sikt på hodet til flua
• Bruk manuell fokus for å grovjustere og autofokus for å finjustere
• Fotografer i RAW slik at du kan justere eksponeringen i etterbehandlingen
• Fotografer på frihånd
• Ha sola i ryggen
• Finn blomster som står opp fra bakken slik at du får en fin og nøytral bakgrunn
• Pass deg for utbrente høylys
• Forsiktig med oppskarpingen. Det kan lett bli for skarpt!
• Fotografer flua på tvers slik at mesteparten av flua bli parallell med sensoren på kameraet ditt

Kanskje finnes makromotivene litt lenger hjemmefra

Vanligvis finner jeg motivene mine i vår egen hage, men i år har det vært så tørt at det knapt er blomster eller insekter å finne. Etter nok en bomtur i hagen pakket jeg utstyret i en sekk og dro på en liten sykkeltur.

Jeg måtte ikke så langt unna for å finne noen villblomster og insekter og endelig den nydelige blomsterflua. Det ble noen bilder med morgensola midt i mot. Motlys kan ofte gjøre seg, men det blir lett utbrente høylys hvilket det er her flere steder. Det er til å leve med dersom det ikke blir for mye av det.

Når var det sist en god makrosommer?

Også i år synes jeg at jeg finner langt færre gode motiver for min makrofotografering. Det er både langt færre insekter og blomster. Underlig i grunn fordi vinteren har vært mild og det har vært en god vår og sommer med mye varme, men kanskje lite regn.

Jeg måtte helt tilbake til 2011 i arkivet mitt for å finne det mangfoldet av insekter og blomster som jeg husker som en riktig god makrosommer. På samme tid i 2011 ser jeg at jeg hadde tatt mange fine makrobilder som blant annet denne av en Keiserkåpe, - en stor sommerfugl som nærmest "dalte ned i fanget mitt" der jeg sto i kanten av hagen vår og lette etter noe spennende å fotografere.

Naturen er gul og brun med islett av noe grønt noe som tyder på at det er meget tørt. Kanskje er dette årsaken til de få insektene og blomstene? Jeg ser også at mange av sommerens blomster allerede er avblomstret, og villkaprifolien som vi plantet i år er i ferd med å visne fordi den ikke får nok vann. En blomst som er meget sterk og klarer det meste.

Mangelen på blomster gjør det også vanskelig for alle de insektene som bidrar med bestøvingen av frukt og bærplanter. Vi trenger disse insektene for å sikre en god høst og insektene trenger pollen og nektar for å overleve. Det er få Humler å se og Blomsterfluene er nærmest fraværende.

Så selv om det er fint med en sommer med god varme og tørt vær, så trenger også naturen regn. Sol og regn i god balanse er det beste for oss alle. Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle ønsket meg litt regn, men jeg gjør faktisk det nå her jeg sitter og skriver.

Ha en fortsatt god sommer alle sammen!

Liten Kålsommerfugl (pieris rapae)

Denne var så sky at den ikke lot seg fotografere i skyggen. Måtte bare ta det jeg fikk eller det den ville gi meg.

Men det er mitt første bilde av den lille Kålsommerfuglen. Det finnes med andre ord en som heter Stor Kålsommerfugl (pieris brassicae) også. Den har jeg tatt bilde av tidligere og vises under. Forskjellen er mest tydelig på øvre kant av vingen som da er mørkere i fargen.



Og her enda et bilde, ikke like bra, av Liten Kålsommerfugl, hvor man ser en av flekkene på bakvingene.

Nyckelpiga (Psyllobora vigintiduepunctata)

Så noe gult stikke frem under et Lupin blad. Jeg vendte bladet og der var det en 22-prikkete Marihøne eller Nyckelpiga som de heter i Sverige. Dette er en av de ca 65 marihøner man kan finne i Sverige. Den er ikke mer enn ca 3-4 mm lang så jeg kom ikke nærmere enn dette med mitt makroobjektiv.

På http://www.entomologi.se/cgi-bin/enter.cgi?iljwhat=4010 står det mere om Nyckelpigan: 22-prickig nyckelpiga hör till de få nyckelpigor som är vegetarianer. Mjöldagg hör till den här artens favoritföda.

Edderkoppsilke - sterkere enn stål

Entangled - involved in difficulties

unfree - hampered and not free; not able to act at will

Denne humlen har nok endt sitt liv fordi den satte seg fast i noen tråder fra en edderkopps nett og ikke kom seg fri. Jeg har sett dette før. Edderkoppens tråder er sterkere enn stål og har fasinert mange forskere som har prøvd å fremstille edderkoppsilke syntetisk. Og alle har vel sett filmene om Spiderman?

Venter på å bli spist

Naturen er brutal. Edderkoppene spinner sine nett, insektene fanges og i kampen for å komme løs sitter de bare enda mer fast. De er dømt til å mislykkes og til å bli til mat for edderkoppen når den finner at tiden er inne.

Slik er naturen. Den enes død, den andres brød.

Dette er trolig en Gulløye, Crysoperla carnea, som sitter fanget i nettet. Og under enda en til.