Utstyr og redigering kan gjøre stor forskjell

Utstyr og redigering kan gjøre en stor forskjell på hvordan bildene blir. Jeg fotograferer vanligvis makro enten med Nikon D750 med Sigma 150mm makro hvilket er en fullformatsløsning eller med Olympus OM-D E-M5II eller E-M10II med Olympus 60mm makro hvilket er en løsning med langt mindre bildesensor. Jeg synes "min stil" blir høyst forskjellig avhengig av utstyret jeg bruker, men jeg ser også at jeg redigerer bildene høyst forskjellig. Forskjellene ligger  så vel i sensorstørrelsen, sensorene, optikken og i redigeringen. Det er mulig å redigere bildene slik at de blir tilnærmet like dersom man også tar hensyn til valg av blender ved opptak. Men jeg er sjelden helt bevisst på dette og derfor blir bildene forskjellige.

Denne gangen hadde jeg plukket frem mitt Canon kamera (Canon 80D) og en meget gammel L-zoom, en 35-350mm. Selv om Canon kameraet gir langt mer nøytral fargegjengivelse enn mitt Nikon kamera så bidrar dette gamle objektivet til en varmere fargegjengivelse enn ved bruk av andre Canon objektiv. Kort sagt liker jeg veldig godt de fargene som dette objektivet gir. Varme og mettede farger.

Under viser jeg et bilde som ikke er et makrobilde for å vise hvordan fargene blir med dette objektivet. Varme, mettede farger med god skarphet.

I alle de øvrige bildene var brennvidden ca 200mm og blenderen ca f/8.

Under vises originalbildet omtrent rett ut av kamera. Over vises en redigering ved hjelp av Googles Nik Software med pluginen Color Efex Pro med hvit vignettering og white neutralizer. Dette gir da et veldig pastellaktig, feminint og mykt uttrykk som kan passe til de rosa strandnelikkene mot den grå bakgrunnen. Likevel vil kanskje noen heller foretrekke den mer naturlige gjengivelsen i bildet under.

Jeg fant en hekk med vakre hvite blomster, isolerte noen blomster som stakk seg litt mer ut fra hekken enn de andre og tok dette bildet. På en gråværsdag med grønt gress som bakgrunn ble dette resultatet omtrent rett ut av kamera som gir en velbalansert og naturlig fargegjengivelse.

Bildet under er gitt den samme behandlingen som det første bildet. Hva man liker er et spørsmål om smak og behag.

Jeg viser bildene i håp om å inspirere andre til å variere bruken av utstyr og redigering for å lete etter eller bli kjent med nye uttrykk. For det er dette som er formålet med denne bloggen; - å prøve å dele mine erfaringer og inspirere andre til å prøve seg på makrofotografering. Still meg gjerne spørsmål om du trenger hjelp og fortell meg gjerne om hva du synes om bildene mine og om det er noe du vil at jeg skal skrive noe om. Om jeg ikke umiddelbart kan svare, så kan det være at du inspirerer meg til å prøve å finne svaret på det du spør om.

Gulløye

Mangfold i hagen i år

Naturen er vakker nå, kledd i sterke grønne farger og hvor det ene insektet etter det andre dukker opp. Det er mange flere i år og også i et større mangfold. Jeg undres på om dette skyldes en bedre vår (selv om den kom sent), mildere vinter, eller at jeg mye tidligere har sluttet å mate småfuglene og derfor ser langt færre av de i hagen vår.

Men makromotiver er det nå desto flere av nå. Her et lite knippe av hva jeg fant en dag i hagen vår.

Lus

Også bladlusene har våknet og jeg fant de over hele bjørka vår, - enn så lenge. Etterhvert flytter de seg nok også til andre blomster og planter.

På Store norske leksikon på internett står det mye interessant om bladlus, - mye som i alle fall jeg ikke visste:
Bladlus, insektoverfamilie i ordenen nebbmunner, Hemiptera. Artsrik overfamilie som er delt i 8 familier. De viktigste bladlus på urteaktige planter, løvtrær og busker tilhører familiene Aphididae,og gallebladlus, Pemphigidae,og på nåletrær familiene bartrelus, Adelgidae,og barklus, Lachnidae.Dvergbladlus, Phylloxeridae,som den beryktede vinlusen hører til, er hos oss bare representert ved eikebladlus. Det er påvist ca. 300 bladlusarter i Norge.

Bladlus er ca. 2 mm lange, med tynnhudet eggformet bakkropp, 3–6 leddete antenner og 3 par ben. Noen arter er grønne, andre brune, røde eller svarte. Vingeløse og vingete individer finnes innen samme art. Om et individ skal få vinger bestemmes av populasjonstetthet (berøringseffekt), næringstilgang og daglengde. Vingene er tynne og glassklare og forvingene langt større enn bakvingene. De fleste arter har på bakkroppen 2 ryggrør hvor det avgis alarmferomoner, duftstoffer som varsler de andre individene i en bladluskoloni om angrep av rovinsekter eller parasitter. Mange arter utskiller også store mengder sukkerholdige ekskrementer, honningdugg, fra tarmen, som er svært ettertraktet, særlig av maur og bier. Ekskrementene gir god grobunn for svertesopper, hvilket ofte fører til et svart belegg på bladlusbefengte planter.

Alle bladlusarter utvikler mange generasjoner om året. De fleste har generasjonsveksling mellom ukjønnete og kjønnete generasjoner. En rekke ukjønnete generasjoner finnes om sommeren. De består av vingete eller uvingete hunner (vivipare). Hunnene reproduserer seg ved å føde levende unger uten noen forutgående befruktning, gjerne kalt «jomfrufødsel», se partenogenese. Den kjønnete generasjonen består av vingete hanner og vingeløse hunner (ovipare) som etter paring legger egg om høsten. Eggene overvintrer. Opptreden av hanner og hunner hos bladlus reguleres ved faktorer i omgivelsene, bl.a. daglengde og temperatur.

Med pelsen på ...

Man kan jo begynne å lure, for det ser jo sannelig slik ut, at alle de vingede insektene jeg observerer nå er utstyrt med pels! :-) Og ikke så rart egentlig, for nå er det jo litt kaldt i været.

Sannheten er vel heller den at de er skapt slik.

Jeg tror det blir en fin makrosommer i år. Jeg ser mange flere insekter enn i fjor. Enten skyldes dette været eller så kanskje også fordi jeg sluttet med å fore fuglene mye tidligere i år enn i fjor. Derfor er det få småfugler i hagen og kanskje derfor også desto flere insekter.

Det slo meg i dag hvor mange gode motiv jeg egentlig går glipp av når jeg holder på med min fotografering. Dels skyldes dette at det blåser og det er vanskelig å få skarpe bilder. Dels skyldes det også det at innen jeg får stilt inn mitt stativ og rigget meg til og funnet en god komposisjon i bildet, så har, om ikke fuglen, - så i alle fall insektet for lengst funnet det for godt å stikke av.

Tålmodighet, og atter tålmodighet. De må man ha nok av når man driver med denne sporten.

Alle dagens bilder ble tatt med Olympus EM10Mk2 med Olympus 60mm makro, stativ, ISO200 - 800, f/5.6 og 1/125 til 1/160 sekund. Været var stort sett overskyet.

Forglemmegei

Forglemmegei (Myosotis) er en planteslekt i rubladfamilien med rundt 50 arter, ni av disse vokser i Norge. Noen av artene omfatter prydplanter. (kilde: Wikipedia)

Jeg fant denne ved et lite vann i et skogbryn og vakker som den er måtte jeg ta noen bilder av den. Jeg prøvde å finne en blomst som hadde en mest mulig nøytral bakgrunn. Så prøvde jeg meg med forskjellige blenderåpninger for å få nok skarphet på blomsten og minimal skarphet på bakgrunnen. 

Jeg prøvde å lage gode komposisjoner med diagonaler i bildeflaten. I bilderedigeringen valgte jeg et mykt uttrykk fordi jeg synes dette best passer til denne blomsten. Dette ved å benytte en vignettering mot det lyse.


Under blomsten i midten har det kommet med en "linselus", en flue eller noe annet insekt. Det er kanskje også noe spindelvev der så kanskje er det en flue som en edderkopp har surret inn i sin vev og bare venter på å ha som måltid. Slikt er umulig å se når man tar bildet. Blomstene er svært små og jeg hadde glemt mine briller så egentlig tok jeg nærmest bilder i blinde eller i hvertfall i "tåka".



På den svenske Wikipedia står det: Enligt legenden så utspelade sig följande händelse på medeltiden: En riddare och hans fästmö gick längs en flod när han plockade en bukett med förgätmigej. Eftersom hans rustning var så tung så ramlade han i vattnet. Strax innan han drunknade kastade han buketten till sin älskade och ropade "förgät mig ej". Blomman är förknippad med romantik och tragiska öden. Den bars ofta av kvinnor som ett tecken på trohet och evig kärlek.

Fargene på blomstene jeg fant varierte fra mellomblå til lyseblå til hvit og knoppene fra hvit til rosa/lilla.

Dagens makroer

Varmen har gjort hagen godt. Nå har blader sprunget ut og stadig nye blomster dukker også opp i hagen. Insektene er ennå små, men det begynner å bli mange av dem. Derfor er det bare å finne frem kamera og gå på jakt etter motiver. Her et lite knippe bilder fra min lille tur i egen hage i dag.