Med en vri

Jeg har nok en tendens til å falle i vante folder når jeg tar mine bilder. Med det mener jeg å si at man lett gjør som man alltid har gjort eller pleier å gjøre. Så også jeg.

Men da jeg så et annet bilde av en hvitveis som ikke fulgte diagonalene i bildet i en kvadratisk form, så tenkte jeg at hvorfor ikke prøve det samme selv.

Det er sjelden jeg ser en hvitveis med kronbladene vannrett og stilken loddrett. Jeg måtte lete blant mine hvitveis bilder før jeg fant en som kunne duge til å bli vridd i bildeflaten slik at stilken ble loddrett, men å få kronbladene til å stå vannrett, - det klarte jeg ikke helt.

Men dette ble resultatet. jeg la det også ut på Instagram og jeg fikk så mange likes at også andre enn meg selv må synes at resultatet ble ganske bra.

Artig å prøve noe nytt og ikke stivne i vante former.

Blåveis

Opp gjennom det mørkebrune løvet i skogbunnens skygger strekker blåveisene seg mot det sollyset som finner veien ned til dem.

Jeg var ekstra på vakt i år, for i fjor, midt blant båveisene, traff jeg på en huggorm som lå og solte seg som slangen i paradiset.

Bildestakking på LumixGX80

En funksjon som jeg først nå har fått prøvet ut på min Lumix GX80 er bildestakking. Jeg har prøvd dette før på mine Olympus kameraer som tar en serie med bilder som jeg må stakke (legge sammen) i Photoshop.

Det fantastiske med Panasonic Lumix kameraene er at dette kan gjøres i kameraet slik at man slipper tidkrevende arbeid i Photoshop. I praksis fungerer det slik at når først kameraet er riktig innstilt, så tar man et bilde hvor faktisk kameraet analyserer motivet og tar en serie med bilder i 4K oppløsning (8 megapixels). Dette kan man da enten se som en film hvor fokus beveger seg fra front av motivet til bakerste punkt eller så kan man manuelt angi hvilke bilder som kameraet skal slå sammen til ett JPEG bilde.

På mitt bilde valgte jeg f/2.8 for å få en så utvisket bakgrunn som mulig. Dette gir også en meget begrenset dybdeskarphet i hvert bilde. Så valgte jeg de bildene som skulle utgjøre mitt endelige bilde. Resultatet ble som vist over. Jeg ser at knoppen til venstre i bildet ble uskarp, men dette kunne jeg ha håndtert ved å velge litt mindre blender og et større fokusområde.

Likevel synes jeg at resultatet ble såpass bra at dette er noe jeg vil bruke flere ganger.

Bildet ble tatt med kamera på stativ. Jeg skal prøve det ut også håndholdt for bildestabiliseringen er meget god i dette kameraet. Funksjonen egner seg best til stillestående motiver. Focus bracketingen på mitt Olympus EM5MkII er raskere (den benytter elektronisk lukker og tar da 11 bilder pr sekund), så jeg vil benytte denne dersom jeg skal ta bilder av insekter som kan bevege seg. Hvert enkelt bilde vil da også ha en større oppløsning enn 4K (faktisk det dobbelte, - dvs 16 megapixels).

Funksjonen kaller også Panasonic for Post Focus hvilket betyr at man kan bestemme seg for hvor fokus skal ligge i et bilde etter at bildet er tatt faktisk når man ser på bildene når man kommer hjem fra sitt fotosafari. Dette betyr i praksis at man når man sitter hjemme i sofaen og ser på de bildene man tok, så kan man der og da bestemme om man kun skal bruke ett enkelt bilde med liten dybdeskarphet eller hvor stor del og i hvilken del av bildet skarpheten skal ligge. Dette er vanskelige valg man ellers må gjøre i selve opptakssituasjonen. Dersom man ønsker stor dybdeskarphet, må man benytte en mindre blender hvilket både kan resultere i en lengre lukkertid, høyere ISO og dertil mere støy i bildet.

Aldri har det vel vært enklere å være fotograf enn nå? Som jeg har skrevet før i mine blogginnlegg er det vanskeligste å finne motivene og lage gode komposisjoner. Det å få tatt bildet klarer kameraet for meste av seg selv slik det nå har blitt. Svært mye behøver man nesten ikke å tenke på og mye kan også endres/forbedres i etterbehandlingen.

OPPDATERING:
Jeg prøvde funksjonen ut når jeg ikke hadde kamera på stativ, - dvs håndholdt. Dette fungerte ikke særlig bra som vist på bildet under.

"Ghost"-effektene oppstår nettopp fordi jeg ikke klarte å holde kameraet rolig og når kamera legger sammen bildene så klarer den ikke å kompensere for dette.

Under vises et annet bilde hvor kamera er satt på stativ og dybdeskarpheten er økt ved at blenderen er økt til f/4 som gir vesentlig større dybdeskarphet på et kamera med denne størrelsen på sensoren (mikro43).

Raynox M-250 og mose

Hvis man legger seg ned på bakken og ser nøye etter så finner man kanskje noe mose. I min hage er det altfor mye av den dessverre. Den fortrenger gresset.

Men mose er ikke bare mose. Det er mange forskjellige typer mose. Og mye av den er vakker og annerledes enn mye annet man ser. Og det er verdt å ta bilder av, - ikke bare alle blomstene som etter hvert omgir oss.

Jeg brukte mitt vanlige fotoutstyr, men også en Raynox M-250 som er en makro forsatslinse som gjør det mulig å fokusere enda nærmere og derfor også oppnå større forstørrelser enn 1:1. Ulempen med dette er at dybdeskarpheten også blir vesentlig mindre. På bildet under er blender f/9 benyttet, og likevel er ikke skarphetsdybden stor. På bildet over benyttet jeg blender f/2.8 for å isolere de tre som står litt samlet i forhold til de andre.

Det er en helt annen verden som åpenbarer seg i det lille kosmos som finnes der ned på bakken.

Scilla

Det er enherlig tid nå som våren er i full gang! Like tett som hvitveisene står mange steder står også de blå scillaene i mange gressplener.

Fargene blir svært intense nå når gresset grønnes og scillaene skinner fra hvitt til lyseblått til mørkeblått med sterke kontraster.

Alle bildene ble tatt med LumixGX80 og Olympus 60mm og håndholdt på bakkenivå.

Og skogen var full av hvitveis

Jeg hadde kjørt forbi der mange og visste fra tidligere år at der i skogen ville snart hvitveisen stå i store tepper. Så jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg dra dit for å fotografere denne vakre blomsten.

Det var en solfylt dag og det kan lett skape problemer. Dels kan hvitveisene bli utbrente i det hvite og skogbunnen i bakgrunnen kan lett prege bildene med lyse flekker.

Jeg prøvde å finne store, åpne blomster og plukket vekk sjenerende vegetasjon rundt de blomstene jeg ville ta bilder av. Jeg plasserte med slik at jeg skygget for blomstene. På den måten reduserte jeg faren for utbrente høylys. Men det var vanskelig å skape nok skygge til at ikke lyse partier i bakgrunnen kom med på bildene.

Jeg liker å fotografere blomsten i profil hvor støvbærerne kommer ekstra godt frem. På bildene under har jeg fotografert de bakfra, - noe som skaper en annerledes effekt.

Alle bildene ble som vanlig fotografert med Lumix GX80 med Olympus 60mm og håndholdt.

På bildet over kunne jeg godt ha redigert bort det brune løvet som stikker opp i underkant av bildet.

Valgets kvaler

Alltid når jeg skal fotografere Forglemmegei så lider jeg valgets kvaler. Den største utfordringen er å finne de riktige blomstene fordi det er jo så mange av dem og de er jo så små. Og så er det vanskelig å finne det riktige perspektivet og komposisjonen. vanskelig var det også å bestemme seg for om jeg skulle fotografere de i en "soft setting" eller å gå for den skarpe og mer kontrastrike varianten.

Som dere ser valgte jeg det siste alternativet. Dette fordi de hårete knoppene da kommer bedre frem.

Det er lett å få utbrente høylys, så jeg undereksponerte bildene i kamera.

Vel det var dette jeg fikk lyst til å ta bilde av i dag.