Snegler, en bitte liten og noen andre

De aller fleste snegler legger egg, og det er inni egget at skallet blir
dannet. Når sneglen kommer ut av egget, sitter det et lite skall på
sneglens kropp som vokser seg større og større etterhvert som sneglen
vokser. Dette var en veldig lite snegle. Jeg oppdaget den fordi det var en
bitte liten klump på strået. Først når jeg så på den gjennom min telemakro,
forsto jeg at det var en snegle.
Sneglen er en vanlig hagesnegle.

Fra Wikipedia: Snegler (Gastropoda) er en gruppe av bløtdyr. I tradisjonell systematikk utgjør sneglene en klasse, den mest artsrike blant bløtdyrene. De finnes overalt unntatt på Antarktis og i Arktis. Snegler er delt inn i to delgrupper, lungesnegler og «gjellesnegler» (de to gruppene Eogastropoda og Orthogastropoda).

Mange arter lever på land, men omtrent to tredeler av artene holder til i vann, noen i ferskvann, men de fleste er marine og lever i saltvann. De aller fleste har et skall (sneglehus) som de bærer med seg. Inne i skallet finnes de fleste av sneglens organer, bare foten med hodet stikker ut.

Det er 110 arter i Norge, 80 er landlevende og 27 lever i ferskvann. I tillegg finnes et stort antall i saltvann, langs hele norskekysten.

De spiselige vingårdssneglene kan bli 10 år gamle. Kun 100 arter regnes som spiselige. Det var 1800-tallets konge av det franske kjøkken Antonin Carême, som gjorde snegler til luksusmat da han i 1814 kreerte den såkalte escargots à la bourguig-nonne, nettopp snegler med hvitløk og persille. Franskmennene spiser 700 millioner, 25 000 tonn snegler i året[1].

Snegler beveger seg sakte. Guinness rekordbok forteller at verdens raskeste hagesnegle er engelske Archie, som i 1998 krøp 33 cm på 2 minutter og 9 sekunder [1]. Den langsomste arten flytter seg knapt 60 cm i året [1].

Les mer om snegler på Wikipedia: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Snegler

Fra Nysgjerrigper.no: Det er ikke tilfeldig hvilken vei et sneglehus dreier seg rundt samtidig som sneglen vokser. Snegler klarer nemlig bare å pare seg med snegler med sneglehus som roterer samme vei som deres eget.

For den japanske sneglen Euhadra kan akkurat det by på problemer. Blant disse sneglene er det nemlig en god del som blir født med et sneglehus som snurrer i motsatt retning av det som er vanlig. Nylig har japanske forskere funnet ut at bare små forandringer i et enkelt gen må til for at sneglehuset skifter rotasjonsretning.

Blant snegler i Norge er det veldig sjelden at det fødes sneglebarn med sneglehus som er speilvendt, men det kan skje. Følg derfor med neste gang du ser mengder med sneglehus. Hvilken vei roterer de? Finner du et som er speilvendt?

http://nysgjerrigper.no/Artikler/2005/april/sneglesnurr

Hvordan ta bilder av maur

I skinnende "rustning"

Ytterst få bilder jeg tar av maur blir bra. Jeg synes disse små krypene er noen av de vanskeligste insekter å ta gode nærbilder av. Fordi de er så små og meget aktive kan det være vanskelig å fokusere og komponere et godt bilde. Dessuten er de ofte sorte hvilket gir store kontraster, hvor det kan bli utbrente høylys fordi man prøver å skape nok lys i de mørke partiene på mauren. Og til slutt så er de ofte blanke hvilket skaper skinn fra himmel eller sol på enkelte flater.


Så hvordan kan man da ta brukbare bilder av maur? Her er mine erfaringer:

• Unngå fullt sollys. Fotografer helst på overskyede dager. Selv skygge kan noen ganger ikke være nok fordi lyset fra en klar himmel kan være for lyst.
• Bruk en hvit paraply eller diffusor for å softe lyset
• Overeksponer litt for å få frem flere nyanser i de mørke partiene på mauren
• Unngå lyse bakgrunner hvilket lett gir utbrente høylys ved lett overeksponering 
• Bruk manuell fokusering
• Finn en positur hvor størst mulig del av mauren er parallell med kameraets sensor
• Bruk stativ
• Kom deg ned på samme nivå som mauren, - med andre ord ikke fotografer den ovenfra
• Bruk tilstrekkelig kort lukkertid, for å fryse maurens bevegelser av antennene som mauren hele tiden beveger. Jeg benytter gjerne f/8 og 1/200 sek.

Maur i solnedgang

Wikipedia: 

Maur er hovedsakelig små insekter som utgjør en familie av årevinger. De er nært beslektet med vepsene, spesielt stikkvepser og Scoliidae. Enkelte entomologer plasserer maur systematisk i overfamilien Vespoidea, andre i en egen overfamilie, Formicoidea.

De fleste artene er under 1 cm lange. Det er beskrevet 12 500 forskjellige arter i verden, men det blir stadig oppdaget nye og man regner med at det finnes 15 000. Maurene har mindre artsmangfold i kalde klima og det er bare funnet 53 arter i Norge. De er sosiale insekter, som lever i kompliserte samfunn. Mange arter bygger forseggjorte bol, kalt maurtuer.

Les mer om maur på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Maur

Maur som passer bladlus. De får honningdugg tilbake.
De kan samle store mengder honningdugg i løpet av en lang sommer.

 Skjult arbeidskraft

Steller min hage


velter hver stein 


under dem finnes det 


travle små bein


tusentalls jobber  


i underjordisk rike


her finnes mauer'n 


den lille, unike

Dikt av Mette Foss Riise, 2011

"På rømmen" fra sitt underjordiske rike.
(Tatt seg litt fri fra jobben? - Ute til lunsj?)

Flittige maur søkes!

Forskerne Åse og Torstein samler inn historier, ord og uttrykk som har med maur å gjøre. Kanskje du kan hjelpe?

Har du noen gang hørt at maurtuer alltid er på sørsiden av et tre? Selv om dette kunne vært praktisk for en retningsvill stakkar på skogstur, er det nok bare oppspinn.

Nå vil forskere samle inn flere slike vandrehistorier om maur - i tillegg til folketro, kjerringråd og lokale historier. Forskerne vil også gjerne få vite om navn, kallenavn, ord og uttrykk som kan knyttes til insektet. De vil rett og slett vite mer om hva folk vet og tror om maur. Kanskje du kan bidra?
http://nysgjerrigper.no/Artikler/2011/april/maurforskning (Websiden til Norsk forskningsråd)

Korsedderkopp

Hann

Wikipedia:

Korsedderkopp er en av de mest kjente av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae). Korsedderkopp er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, opptil 20 mm lang (kroppens lengde).

Fargen kan variere fra veldig lys gul til veldig mørk grå, men alle har fem eller flere hvite prikker på ryggen, som danner et kors, herav kommer det norske artsnavnet.

Hodet har åtte øynene, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side.

Beina er middels lange og ganske kraftige, med lyse og mørke ringer. Det tredje beinparet hos korsedderkoppen er spesialisert for å hjelpe til med å spinne hjulnett. De brukes også til å forflytte seg rundt på nettet uten å bli sittende fast. Disse beina er bare nyttig på nettet, på bakken er de av lite verdi.

Arten er vanlig i hager og nær hus, men kan finnes i mange andre miljøer også, bare det finnes vegetasjon som den kan feste nettet sitt til. Korsedderkopper lager lyd når de føler seg truet. Da dette vanligvis er et passivt dyr, er det vanskelig å provosere den til å bite. Hvis den biter, er bittet bare litt ubehagelig og helt harmløst for mennesker.

Nettet spinnes av de større hunnene som vanligvis henger på nettet med hodet ned, mens de venter på at et bytte skal sette seg fast. Byttet blir da hurtig fanget og pakket i silkespinn før det etes. Korsedderkopper eter nettet sitt hver natt sammen med mange av de små insektene som blir fanget i det. Dette kan de gjøre på få minutter. Neste morgen spinner de et nytt nett.


Les mer om Korsedderkoppen på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Korsedderkopp

Hunn

Edderkoppen har fanget sitt bytte og pakker det inn i spindelvev

Liten Korsedderkopp

Byttet som fanges i nettet kan være større enn edderkoppen

Fluen

På verdenskartet, opphengt i min stue,

spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte

går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser

de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker

med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme

at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:

at verden er for stor - og den for liten!

Andre Bjerke(1918- 1985)

Les om fluer på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fluer

Flekkene på øyet må være en eller annen form for skade, tror jeg.
Men her klapper han i hendene av fryd!

Den merkelig flua

Bitte liten og kvikk og rask og nesten selvlysende satt den alene på et stort blad.

I sommer har jeg sett et stort utvalg av fluer. Det har liksom vært vær til det. Men denne så jeg bare en gang.

 Så naken med noen strie hår og sine knallrøde øyne var den et merkelig skue.

Kodenavn Solhatt

Det er jo slik at hemmelige prosjekter skal ha kodenavn. Derfor fikk mitt hemmelige prosjekt kodenavnet Solhatt hvilket er noe underlig for kodenavn pleier som regel ikke å handle om det samme som det de heter. Men det gjør faktisk mitt prosjekt.

Når jeg googlet på solhatt, fikk jeg omtrent 2,6 millioner treff. Om solhatt fant jeg å lese:

• Indianerne lærte europeiske immigranter å bruke solhatt, blant annet mot febersykdommer, sår og ormebitt.
• Forkjølelsesmedisiner med echinacea og rød solhatt kan gi alvorlige bivirkninger , som i verste fall kan føre til dødsfall.
• Röd solhatt (Echinacea purpurea) är en av sensommarens skönaste perenner. Det är en värmeälskande läkeväxt, som uppvaktas flitigt av fjärilar och bin. ...

Og det er nettopp her mitt prosjekt starter, ” som uppvaktas flitigt av fjärilar”.

Et av de vakreste bilder jeg noen gang har sett var nettopp en sommerfugl som satt på en solhatt som for øvrig er en meget vakker blomst. Med dette som utgangspunkt bestemte jeg meg for å ta mitt flotteste makrobilde noen gang.

Tidlig i våres gikk jeg derfor til innkjøp av en del solhattplanter i hvitt og rødt. Jeg gravde en dyp grop i hagen og fylte den med fin plantejord. Jeg anla den slik at jeg ville få en fin grønn bakgrunn for bildene mine. Jeg vannet flittig, lukte, ventet og ventet mens plantene vokste.

Første strek i regningen, eller prosjektet mitt med kodenavn Solhatt, var at det tok jo så lang tid før det kom blomster. Først mot midten av ferien begynte knoppene å slå ut i blomst, men de ble liksom ikke helt ”modne” før i siste uke av ferien.

Og så var det bare å vente på alle de vakre sommerfuglene som skulle komme og sette seg på de vakre solhattene. 

Men det kom bare blomsterfluer, humler og andre fluer! Og en og annen bløtvinge. Ikke en eneste sommerfugl kom og satte seg der! Og jeg som til og med hadde vurdert å benytte kamera med fjernutløser som et alternativ for å få sommerens beste makrobilde. Så kunne jeg bare sitte og velge og vrake i alle de flotte bildene jeg skulle få.

Siste dag i ferien, i det vi skulle dra og holdt på med å laste bilen, - alt fotoutstyret var pakket ned, DA så jeg sommerfuglen! En stor og meget vakker sommerfugl. Var det selveste  Admiralen? Det var som noen hadde lest mine tanker og hørt mine bønner for der satt den og ventet på meg. Fotoutstyret ble pakket ut igjen, familien måtte bare vente, jeg monterte kameraet på stativet og krøp i huksittende stilling langsomt fremover, - sakte, sakte.

På en meters avstand fyrte jeg av de første knipsene. Heldigvis satt den med ryggen til meg. Jeg krøp nærmere, så nærme at den nesten fylte hele bilderuten. Den var stor og flott, - en jeg ikke hadde sett i hagen vår noen gang tidligere.

Så snudde den seg, og den trodde vel ikke sine egne øyne, ikke jeg heller for den saks skyld. Jeg rakk ikke å knipse før den vips fløy sin vei! Jeg innbilte meg at jeg kunne høre den le der den flakset avgårde, men inni meg gråt jeg.

DET var slutten på sommerens store prosjekt med kodenavn Solhatt!

Vel ikke helt. Jeg sitter jo her nå og skriver og samler bildene fra i sommer med Solhatt på. Da ser jeg jo at det er en meget vakker blomst både som knopp og som utsprunget. Og det ble da noen brukbare bilder også med blomsterfluer. Og et vakkert  blomsterbed.

Solhatten er en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Kanskje en ide å legge ferien litt senere og kanskje lykken står meg bi da?

Så hva kan jeg lære av dette? Kanskje at det er vanskelig å styre naturen, at naturen er lunefull og at man må ta den slik den er på dens egne premisser.
:-)

Wikipedia skriver: Solhatter er en gruppe planter som har blitt brukt som medisinplanter.

Tidligere ble også arten rød solhatt regnet som et medlem av denne gruppen. Arten har senere blitt flyttet til gruppen Echinacea.

Om Echinacea skriver Wikipedia: Echinacea er en gruppe planter i kurvplantefamilien. De vokser på prærie og i åpen skog. Noen arter brukes i urtemedisiner og noen brukes som prydplanter.

Arten rød solhatt ble tidligere regnet som et medlem av gruppen solhatter (Rudbeckia), derav navnet.

Stankgulløye

Stankgulløye, Crysopa perla

Jeg fikk bare ett knips av denne før den fløy videre. Jeg hadde aldri sett denne før. Den liknet andre jeg har sett mange av, men de har vært helt lysegrønne med røde øyne. De heter Vanlig gulløye.

Heldigvis kunne andre fortelle meg hva denne heter hvilket er: Stankgulløye.

Når navn tildeles insekter så benyttes det en såkalt nomenklatur som betegner et regelverk for bruk av navn eller fagord. Under vises hvordan dette fungerer for f eks Stankgulløye. (ihht Wikipedia).

• overorden Neuropteroidea
• orden Nettvinger (Planipennia / Neuroptera)
• overfamilie Hemerobioidea
• familien Gulløyer, (Chrysopidae)
• slekten Chrysopa Leach, 1815
• Crysopa perla

Wikipedia skriver om Stankgulløye:

Crysopa perla ligner mye på Crysoperla carnea, og er en middels stor nettvinge, ca. 3 cm lang. Den er lys grønn. Hodet er lyst grønt, nedoverbøyd, med munndelene på undersiden (ortognath). Øynene er metallisk farget, ofte røde. Det er en mørkere tegning mellom, eller litt bak antennene. Dette er vanligvis en lukket sirkel. Det kan være noen flekker på siden av hodet. Kroppen er grønn, ofte litt svakt blågrønn, og har mange mørke svarte flekker.

Vingene er uten flekker eller mønster, og har for det meste grønne lengderibber (ribbenett), tverribbene er svarte. Langs framkanten av framvingene, på den første åren (costa), finnes noen fine hår som ligger ned langs åren (costa). Vingespennet er mellom 26 og 33 mm.

Kommentar:
Navnet skal den ha fått fordi det ikke lukter godt av denne. 
Wikipedia:
De voksne insektene kommuniserer ved hjelp av feromoner og lyd, og det er vist at ulike arter har ulik "sang" på samme måten som sangfugler. Disse insektene har stink-kjertler som trolig gir dem et visst vern mot rovdyr.

Gulløye, Crysoperla carnea