Blå klokke klang

Jeg finner mange vakre blomster i sommerenga og en av de vakreste er blåklokka.

Jeg måtte lete lenge etter en som sto såpass isolert at jeg kunne isolere den fra omgivelsene for å oppnå en noenlunde rolig bakgrunn. Likevel måtte jeg rydde litt i omgivelsene, så her har jeg vært fremme med saksen.

Her ble fokus lagt på den øverste blomsten som også hadde knoppene plassert så nære at de også ble skarpe. Blendervalget husker jeg ikke, men det er en forholdsvis stor blender for å kaste ut bakgrunnen.

Jeg valgte en komposisjon hvor den øverste blomsten ligger på tredjedelslinjene i bildet samtidig som blomsten også tegner en diagonal gjennom bildefalten.

Hvis man skulle gjøre dette enda mere "kitsch", så kunne man tatt frem sprayflasken og fått duggdråper på blomsten. Det gjør seg veldig godt og er ikke vanskelig å få til. Det er lov å jukse litt av og til.

Fluen

På verdenskartet, opphengt i min stue,

spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte

går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser

de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker

med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme

at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:

at verden er for stor - og den for liten!

ooOoo

Et dikt av André Bjerke

På sommerfugljakt i sommerenga

Jeg så de ute i enga. Sommerfugler. Mange. Forskjellige typer.

Været var ideelt. Nesten 22 grader i skyggen, lite vind og full sol. Noen som snakker om en dårlig sommer? Ikke der jeg bor i alle fall.

Men jeg ønsket ikke å gå ut i enga. Har allerede fått et par flått på meg. Fikk fjernet de fort, da jeg rutinemessig alltid sjekker meg fra topp til tå når jeg kommer inn etter mine fotoshoots i naturen. I enga er det mange flått fordi det ofte er rådyr på besøk der. Jeg hører rådyrene tidlig på morgenene, der de står og rauter med sine hese rop.

Løsningen ble å velge et crop-kamera, en Nikon D7000, med en telelinse på 300mm. Effektiv brennvidde 450mm. Jeg tenkte at jeg kunne bevege meg langs kanten av enga og prøve å få noen blinkskudd av sommerfugler med et teleobjektiv.

Her er noen av de bildene jeg klarte å fange på denne måten.  Når jeg fotograferer sommerfugler benytter jeg alltid en monopod med videohode. Dette gir meg akkurat passe støtte samtidig som det er raskt og enkelt å stille inn etter behov.

For lang lukkertid til å få bildet skarpt, men jeg valgte likevel å ta det med fordi jeg synes det er morsomt.

Denne Engsmygeren var litt av en akrobat og så ut til å hygge seg med å klatre på dette strået.

Jeg erfarte at selv om en 300mm telelinse kunne bringe meg nært nok motivet, så oppsto det et annet problem. Linsa har en for dårlig nærfokuseringsgrense. Derfor måtte jeg endre strategi. Jeg byttet til mitt makroobjektiv. Min Sigma 150mm. På dette kameraet gir det en effektiv brennvidde på 225mm hvilket fortsatt er en brukbar tele. Dessuten har objektivet den store fordelen at det kan fokusere veldig nært motivet. Med andre ord et ideelt objektiv for fotografering av sommerfugler.

Her er noen av bildene jeg klarte å fange med dette objektivet.

Det ble mye vegetasjon på bildene, men slik blir det lett i en sommereng. For å få dette bort må jeg ned på bakkenivå i enga, og det hadde jeg ikke lyst til.

Jeg har allerede begynt å tenke på hva jeg skal gjøre til neste sommer for å få tatt bedre sommerfuglbilder.

1. Bestille bedre vær. I vår hage har vi noen busker og blomster som alltid tiltrekker seg sommerfugler. Men disse var i utakt med sommerfuglene i år. De blomstret ikke samtidig med at  sommerfuglene var på det mest aktive. Jeg så noen sommerfugler på vår og forsommer, men da var det bare knopper på våre vekster. Når nå sommerfuglene kommer for fullt står vekstene der tilbake visne.
2. Så ettårige vår og sommerblomster i kanten av enga. Da kan jeg rusle langs enga uten å bekymre meg for flått og ta vakre bilder av blomster og sommerfugler og andre insekter.
3. Besøke Fjärilshuset i Stockholm. Sjekk denne linken: http://www.fjarilshuset.se/fjarilshuset/Forstasidan.html Her skriver de:  Temperaturen går aldrig under 25 grader under dagen, och till och med på natten är det minst 18 grader. Luftfuktigheten är alltid hög och just dessa förhållanden gör att fjärilarna trivs. Under ett år lever flera tusen fjärilar här, och varje gång du besöker oss finns här minst 700 fjärilar av en mångfald olika arter.

Så været må nok ta mesteparten av skylda i år for et noe dårligere mangfold av insekter enn på en normal sommer. Vi overlever nok dette, men hva med småfuglene som er helt avhengige av slik føde? De ønsker seg nok også en bedre sommer til neste år.

Her kan du lese mer om hvordan du kan få sommerfuglene til å komme til deg:
http://makrotips.blogspot.se/2012/02/anlegg-en-sommerfuglhave.html

Dagen ble helt annerledes enn jeg trodde

Da jeg våknet opp i dag tidlig og tittet ut, tenkte jeg at i dag ville jeg nok ikke få tatt noen makrobilder. Det blåste kraftig. Restene av uværet fra i går. Jeg lot kameraet ligge.

Litt ut på dagen kom det også sol. En riktig fin dag dette, - bare ikke for å ta makrobilder. Vind og sol er ikke ideelle forhold.

Likevel bestemte jeg meg for å ta en tur i hagen. Man vet jo aldri hva man finner. Dessuten måtte jeg ha luft og komme bort fra OL-sendingene på TV. Det kan bli for mye TV-titting.

Allerede etter få minutter så jeg noe som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Fargene Skorpionflua har gjør at den lett stikker seg ut i vegetasjonen. Ikke akkurat noen kamuflasjefarger dette nei! Dette dyret hadde jeg sett før. Jeg bestemte meg for å gå på jakt.

Jeg fulgte flere rundt i hagen, men jeg klarte ikke å komme på ordentlig skuddhold. De satt ikke lenge stille på samme plassen. Det virket som om de streifet omkring, - kanskje på leting etter mat?

Dessuten var de veldig lettskremte. Ikke det at jeg så så mange, - bare et par stykker.

Endelig, - der i kanten på en syrinbusk oppdaget jeg en. Jeg satte meg på huk, - stille og forsiktig. Ingen brå bevegelser. Justerte stativet. Så flyttet den seg, - lenger innover i busken.

Det var helt OK egentlig, for da krøp den inn i mer skyggefulle områder hvor det var mykere lys, men dessverre også mørkere. ISO-en måtte justeres opp til 800 for å kompensere.

Jeg posisjonerte meg sakte fremover, justerte stativet igjen og fyrte av det første skuddet. Bildet over viser hvor liten denne Skorpionflua var i forhold til bladene på syrinbusken. Dette var en liten hunn. Men fargene var praktfulle.

Her var det bare å prøve og være tålmodig og ikke skremme den til å fly av gårde. Jeg krøp sakte enda litt nærmere. Og heldigvis ble den sittende.

Den senset mitt nærvær og flyttet seg litt. Jeg flyttet etter for å få en bedre bakgrunn.

Mitt siste bilde ble dette hvor den vender meg ryggen før den flyr av gårde. Den skjønte at den var oppdaget og at jeg kom faretruende nært.

Og jeg satt lykkelig tilbake vel vitende at jeg i alle fall hadde fått et par brukbare bilder av den.

Jeg elsker syrinbuskenes vakre blader og grønnfarger, og jeg kunne ikke instruert den til å sette seg på noe bedre sted enn dette.

Vel inne igjen kunne jeg nyte bildene. Jeg la da merke til at dybdeskarpheten er ganske liten selv med blender f/10. Jeg benytter et fullformatskamera (Nikon D700) med en Sigma 150mm telemakro. Jeg elsker dette kameraet. Det er så effektivt å bruke, da så mange kontroller ligger i knappene på huset så jeg slipper å fordype meg i menyer. Men jeg innbiller meg at jeg oppnår litt mer dybdeskarphet på samme blender dersom jeg benytter et DX-kamera (cropfaktor 1,5).

Skorpionflue (Mecoptera)

Skorpionfluer finnes det bare 5 arter av i Norge. Dette er en hunn, da hannen har en skorpionliknende rød hale. Jeg tror dette er en Panorpa communis.

Disse har jeg savnet å se hittil i sommer, men nå er de her igjen. Jeg oppdagt de for første gang i fjor. Før det visste jeg ikke at de fantes i Norge. Se flere bilder og les mer om disse fantastiske insektene her:
http://makrotips.blogspot.se/search/label/Skorpionflue

Makroskudd uke 30

Dette er ukas makroskudd. Dette er ingen offisiell kåring. Kun basert på min egen subjektive oppfatning. Jeg mener ikke med det å si at bildet er tatt denne uka, men jeg har valgt å hente dette bildet frem fra arkivet, frem fra glemselen.

Jeg har det sånn at jeg mister litt interessen for et bilde straks jeg har redigert det. Det er spenningen når jeg går på jakt etter motivet og gleden ved å se hva jeg fant på min vei som er min største motivasjon.

Noen av disse bildene har sine helt spesielle historier om hvordan de ble til.

Så her vil jeg hver lørdag presentere ett bilde jeg tar frem fra glemselens arkiv. Et bilde som selv om det kan være tatt for flere år siden vekker til live i meg gleden over å fotografere.

Og så håper jeg at mine bilder kan motivere andre til å begynne med naturfotografering og oppdage noe av alt det spennende vi har rundt oss, men som så mange bare går forbi uten å legge merke til.

Du kan lese mere om historien bak dette bildet her:
http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

Endelig sommer

Endelig er sommeren her

med sol og varme!

Vi får nyte så lenge vi kan

og håpe at meterologene tar feil

når de sier at det kun varer et par dager.