På tide å bruke blits

Vanligvis liker jeg ikke å bruke blits når jeg tar makrobilder fordi jeg synes det er vanskelig å få til naturlige bilder og bakgrunnen ofte blir helt svart. Nå er imidlertid lyset så dårlig om morgenen at man har valget mellom enten å ikke ta bilder eller ta bilder med blits. Alternativt å bringe med seg motivene inn slik at man kan få bedre lys.

Bildet over og bildet under er tatt med identiske forhold, blender og lukkertid. Den vesentligste forskjellen er følgelig bruk av blits eller ikke. Med blits fikk jeg et ISOtall på 800, men uten blits måtte jeg opp i ISO10000. Da blir bildene fulle av støy noe som ødelegger bildene. Blitsen gir også en kortere eksponeringstid enn selve lukkertiden slik at blitsblinket bidrar til å fryse insektets eventuelle bevegelser.

Med blits og lav ISO blir også oppløsningen i bildet tilfredsstillende. Her er et utsnitt av det første bildet. Man ser da klart fasettene på øyet. 

På bildet under er blenderen f/7.1 og da måtte jeg opp i ISO12800. Jeg fikk bedre dybdeskarphet og kontrast, men likevel svært mye støy.

Her viser jeg den lille blitsen jeg benytter. En liten og hendig blits som fulgte med kamera da den ikke har noen innebygget blits. På denne har jeg satt en liten hvit pose av et isolerende materiale som fungerer som en softboks. Den myker opp lyset fra blitsen.

Jeg skyter blitsen nesten rett opp slik at blitsblinket blir noe mer dempet. Jeg synes denne løsningen fungerer bra for meg. Jeg har sett mange DIY-løsninger for å bløtgjøre lyset fra blitser. Noen bruker også trådløse løsninger hvor da blitsen holdes i den andre hånden og man kan da lettere få lyset der man ønsker.

Gull i en sølepytt

Nå kommer høsten og med den faller bladene av busker og trær. I en sølepytt fant jeg noen blad som i mine øyne er vakkert.

Så gå på jakt etter motiver nå på høsten! Og de finnes det mange av.

Morgenstund har guld i mund

Tidlig oppe for i natt var det nesten null grader og morgenduggen lå tett på bakken. Under slike forhold må man jo ut og ta bilder. Dråpene ligger tett i tett. Ikke nødvendig med noen sprayflaske her nei! Ittno juks!

Jeg fant små blader som funklet i den lave morgensolen. Lave perspektiv i motlys slik at bokehringene fikk leke seg i bildeflatene. Bringebærris, blåklokker og nyperoser.

Nelikk

Vi plantet noen strandnelliker i beddet i vår hage og disse ser ut til å trives. De har litt forskjellige støvbærere og jeg vet ikke hvorfor. Vet du?

Bildene er tatt med Olympus EM5Mk2 og Olympus 60mm macro.

Blåklokker med något attåt

Jeg fikk en mistanke straks jeg så de svarte flekkene og når jeg bøyde meg ned så var jeg ikke i tvil. Det er faktisk første gangen jeg har sett bladlus på blåklokker. Det er mer vanlig å finne de på andre blomster i min hage.

Denne tidlige morgenen lå duggen tett på både blomst og lus. I ettertid tenker jeg at jeg gjerne skulle ha tatt flere bilder og enda tettere på de små krypene.

Her valgte jeg en for meg noe mer utradisjonell vinkling, - sikkert også fordi denne blåklokken strakte sin hals mot solen, noe som viser griffelen i blomsten som en siluett på kronbladene. Något attåt her er spindelvevet som skyldes at en edderkopp hadde tatt bolig i blomsten.

Alle bildene ble tatt med Olympus EM5MK2 og Olympus 60mm macro.

Rosa drøm

Kornblomster fotografert tett på med stor blenderåpning. 

Edderkopper

Dette er faktisk mitt første bilde av en Hoppeedderkopp som er ganske så karakteristiske med sitt noe firkantede hode med 4 store øyne. I alt har den 8 øyne, men de fire foran er mye større.

Denne satt på toppen av et strå nærmest som en svart flekk. Kameraet klarte å legge fokus på hodet/øynene, men det var såpass mørkt at blenderen måtte bli f/4 for at ikke ISOen skulle bli for høy og da ble dybdeskarpheten liten.

Det begynner nå å bli så mørkt om morgenene at jeg nå må begynne å bruke blits. Har skydd blits som pesten, men jeg ser at mange likevel får til meget bra bilder bare man vet hvordan blitsen skal brukes ifm makrofotografering.

Litt info om Hoppeedderkopper fra Wikipedia:

Kroppen er todelt i en bakkropp og et hode-bryst parti, kalt cephalothorax. De fleste hoppedderkopper har en svært tettbygd, nærmest firkantet, kroppsform. Beina er korte men kraftige.

Hodet har forfra en slags firkantet form. Foran på hodet er et par uvanlig store øyne, på sidene noen mindre, men fortsatt ganske store øyne. Det bakerste øye-paret sitter ganske langt tilbake på siden av hodet. Tilsammen er det åtte øyne, slik som hos de fleste edderkopper. Hoppeedderkopper skiller seg fra alle andre leddyr ved at de kan fokusere synet. De store øynene midt foran på hodet har muskler som kan flytte litt på netthinnen.

Mange arter er ofte kontrastrikt tegnet, særlig hannene, gjerne med påfallende hvite områder på hodet. Pedipalpene er ofte i en kontrasterende farge. Men det finnes unntak slik som artene i slekten Heliophanus som er nesten helt ensfarget svart.

Hoppeedderkopper er i likhet med andre edderkopper rovdyr. De har godt syn og jakter ofte krypende på trestammer eller bakken. Når de oppdager et bytte, «lister» de seg innpå. Ved en avstand på ca. 5-6 centimeter, stopper de opp. Kanskje for å fokusere synet. Deretter tar de et målrettet hoppe på byttedyret. De er da alltid festet i en spinntråd fra bakkroppen, som forankring, slik at de ikke skal falle ned. Byttedyrene er vanligvis fluer eller mygg. Hoppeedderkopper spinner ikke fangstnett.

Bildet over er av en Korsedderkopp lettest gjenkjennelig ovenfra hvor den har et kors på ryggen. Her er den i ferd med å spinne sitt nett. Jeg skremte den tilbake til sentrum, - den befant seg litt lenger ut i periferien da jeg oppdaget den.

Det er i grunnen ganske utrolig at det meste setter seg fast i edderkoppens spindelvev, - bare ikke edderkoppen selv. Hva slags materiale er beina dens laget av som klarer det? Og spindelvevet har en styrke som i forhold til sin tykkelse er utrolig sterkt. Hittil har forskerne ikke klart å finne ut hvordan man lager spindelvev med slik styrke som er sterkere enn kevlarfiber.