Admiralen (Vanessa atalanta)

Jeg måtte avbrytte gressklippingen, da jeg plutselig oppdaget at busken vår, en Syrinhortensia, var full av sommerfugler, - admiraler.

De lot seg villig fotografere. Utfordringen var her ikke å komme nær nok på dem, men å finne vinkler hvor bakgrunnen ikke skulle bli for forstyrrende. Dessuten var det sterkt solskinn og admiralen har så mørke tegninger på sine vinger så mye av mønsteret lett kan forsvinne dersom man fotografer de i skyggen. Sommerfuglen er også så stor at det å få store deler av den skarpe samtidig som bakgrunnen ikke skal bli for fremtredende også er en utfordring.

Vel dette er et knippe av de bildene jeg lyktes å klippe, - i en liten pause av gressklippingen.

På Wikipedia står det:

Admiral har fløyelssvarte vinger med røde bånd og hvite flekker, og er en av våre mest stilfulle sommerfugler.

Vingespennet er rundt 6 centimeter.

Den engelske entomologen James Petiver benytter navnet «admiral» allerede i 1699. Han grupperte de artene som har et farget bånd midt over framvingen som «admirals». Sannsynligvis fordi de lignet engelske admiraluniformer med distingsjoner. Sommerfuglene ble navngitt gjerne med titler på den tida (queen, earl, monarch, duke, lady osv.), så «admiral» var ikke noe unntak. Flere entomologer fulgte Petiver, blant annet Linné som latinifiserte navnet i Fauna Suecica (1746) til «ammiralis», som ikke betyr beundringsverdig.

Rundt 1750 dukker det opp flere entomologer som forandrer navnet til «admirable». Muligens kopierer de hverandre – antagelig anført av B. Wilkes «The British Aurelian» (1741–42). Rundt 1800 går man så tilbake til «admiral» i England, og benytter dette på flere arter (white admiral, red admiral osv). Den meget populære engelske entomologen E.B. Ford forklarer således i sin bok «butterflies» (1945) at «admiral» kommer fra «amirable», noe som sannsynligvis fullt ut legitimerte denne forklaringa. Men høyst sannsynlig er denne forklaringa feil.

Admiralen kan ikke overvintre i Norge, til det er vinterkulden for streng. Men den blir regelmessig, mellom mai og oktober, observert i alle norske landsdeler.

Admiraler er glade i plantesafter, slik som fra sår i barken på bjørketrær eller fra gjærende nedfallsfrukt om høsten. Om saften inneholder alkohol kan sommerfuglene bli ganske berusede, slik at man lett kan plukke dem opp.

Den immigrerer sørfra på våren, og legger egg i Norge, på sin vandring nordover. Utpå sensommeren klekkes andre-generasjonen, som for en stor del er klekt i Norge. Derfor kan en se fargerike og vakre admiraler om høsten, selv langt nord i Norge.

Larvene lever på nesleplanter. Admiral har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før den voksne sommerfuglen klekkes. Det finnes flere andre arter som ligner sterkt på admiralen, men de synes å ha mindre tendens til å vandre enn denne. Vanessa vulcanica, som bare lever på Kanariøyene, skal være funnet en gang i Norge, men det antas at denne kan være ført inn med mennesker.