En dag i paradiset

Hva har en svaleunge å gjøre på en blogg om makrofotografering? Dette skjer hvert eneste år på ettersommeren. Da begynner nemlig maurene å sverme. Terrassegulvet oversvømmes av sorte krypende og flyvende sorte maur og det er riktig utrivelig å være ute.

Men for svalene som ustanselig leter etter mat til sine unger som ennå ikke er flinke nok til selv å finne mat, er dette en dag i paradiset. De vet at dette skjer hvert år og synes å vite at nettopp vår tomt og vårt hustak er en ideell plass å være. Og der sitter de da på rad og rekke, de små svaleungene, og glaner etter en svalemor med mat til dem og gaper høyt når foreldrene nærmer seg med maten.



Dessverre var det langt færre svaleunger i år, - sikkert som et resultat av hva jeg har observert i sommer at det har vært langt færre insekter denne sommeren. Mindre mat til fuglene og mindre kull.

Det er ungdronninger og hannmaur som parrer seg, men dette er en kortvarig lykke i paradiset for hannmaurene for de dør etter parringen mens ungdronningene kan leve i veldig mange flere år, - opptil nesten 30 år har jeg lest. Ganske så urettferdig dette. Mens dronningen får mange år på jorda får hannene bare ett år.

En enslig linerleunge kom også på besøk og tittet på svaleungene som ble matet. denne måtte klare å finne maten selv.