Tenk komposisjon allerede når du tar bildet

Jeg tenker alltid komposisjon i det øyeblikket jeg tar mine bilder. Jeg benytter noen svært enkle regler for dette.

Jeg deler et bilde i ni like store ruter og plasserer mest mulig av de sentrale elementene i bildet langs de linjene som da deler bildet. Alternativt forsøker jeg også å finne linjer som beveger seg diagonalt i bildet.
I Wikipedia kan man lese om det gylne snitt:
Det gylne snitt vil si deling av en linje eller en flate i to deler slik at den minste delen forholder seg til den største som denne til hele linjen eller flaten.


Uttrykt som φ (phi) tilsvarer dette et irrasjonalt tall med verdi


Man kan finne det delingsforholdet igjen mange steder i naturen, og spesielt på menneskekroppen. Forholdet mellom lengden fra skulderen til fingertuppene og lengden fra albuen til fingertuppene, knokene på hånda og lengden på bena i forhold til lengden fra kneet til tærne er noen eksempler. Det er også et viktig visuelt virkemiddel innen kunsten. Det gylne snitt var kjent blant grekerne. Det ble mye brukt i renessansen, særlig innen arkitektur. Det gylne rektangel eller rektangler med tilnærmet de samme proporsjoner opptrer også i menneskeskapte ting i vårt dagligliv, som i formen på bankkort og fyrstikkesker.

Enklere
Dette blir litt for vanskelig for meg, men hvis du deler bildet inn i ni like store deler, så blir det tilnærmet riktig. La oss se på noen bilder.

I bildet vil du se at flere deler av blomsten er plassert på skjæringspunktet mellom rutene, dvs på skjæringslinjene i bildet. 

I bildet over er flua plassert på ett skjæringspunkt og bladet oppe i høyre hjørne på en av de vertikale linjene. Dessuten er det andre linjer i bildets bakgrunn som går diagonalt fra øverste venstre hjørne til nederste høyre hjørne.

Her er det mange elementer i bildet plassert på linjene. Det kan være vanskelig å få alt til å klaffe, men ved å flytte seg noen centimeter den ene eller andre veien og ha dette med komposisjon i hodet sitt, så kan det bli bedre.

En annen sak som ofte hjelper meg er et godt stativ og mitt utmerkede makroobjektiv, min Sigma 150mm. Ikke bare er denne skarp, men en vel så viktig funksjon ved dette objektivet er at det kan dreies rundt sin egen akse. Dette benytter jeg svært ofte nettopp for å få til gode komposisjoner. Legg merke til på bildet under at dette objektivet har et stativfeste i motsetning til mange andre objektiver som ikke har det. Det er det L-formede leddet som stikker ut av objektivet på venstre side du ser i bildet under. Uten dette måtte jeg ha jobbet mye mer med stativet for å få til en god komposisjon og i mellomtiden hadde insektet stukket av. 

Kilde: Sigma

Etterbehandling
Men kan ikke dette fikses enkelt i etterbehandlingen/redigeringen av bildene? Jo, til en viss grad kan man gjøre det her, men det er likevel mer begrenset enn om man tenker på dette allerede når man tar bildet.

Jeg har innstilt beskjæringsverktøyet mitt slik at jeg får opp de linjene i bildet jeg her har snakket om. Da er det enkelt å beskjære slik at de sentrale elementene i bildet kommer der de skal. Men dersom jeg skal rotere bildet, er det lettere å ha gjort dette rktig i utgangspunktet.