Toprikket Marihøne

Et toprikket Marihøne par hadde det hyggelig på en gren i en Hegg. Men det var et vanskelig motiv fordi:

1. De var i konstant bevegelse. Det så ikke ut til at hunnen (hun underst antar jeg) brydde seg særlig om at en av trolig det andre kjønn satt på ryggen hennes.
2. De hvite blomstene til Heggen skapte utbrente høylys da Heggen sto midt i solskinnet
3. Det blåste ganske så friskt og bladene beveget seg mye i vinden
4. Avstanden mellom de to billene var såpass stor at det var vanskelig å få begge i fokus

Men motivet måtte jo fanges. Første valg var bildeinnstillingene:

• ISO400 fordi høyere ISO kan gi meg støy i mørkere partier
• f/8 for å få tilstrekkelig dybdeskarphet
• Lukkertid på 1/125 til 1/160 hvilket er minimum med en brennvidde på 150mm

Selvfølgelig ble stativ benyttet og manuell fokusering hvor jeg hele tiden endret fokus ettersom hvor i bildeflaten Marihønene flyttet seg. Stadig måtte jeg også justere stativet for å endre utsnittet. Da var det godt å ha et stabilt kulehode som er raskt å stille inn.

Jeg har beskåret bildene ganske mye for å få bort og dempet mye av de hvite blomstene.

Så her er det mye jeg godt kunne tenkt meg annerledes og bildene vil aldri inkluderes blant mine makroskudd. Når jeg likevel tar de med på bloggen min, så er det fordi de kan brukes for å illustere de utfordringene vi ofte står overfor og hvordan disse kan løses så langt det er mulig.

"Makro"-objektiver

Jeg har et Canon kamera med et teleobjektiv på 55-250mm hvilket gir en effektiv maksimal brennvidde på 400mm. På dette objektivet står det "Macro 1,1m", så Canon gjør det samme som mange andre produsenter og setter "Macro" på sine objektiver de også selv om de ikke nødvendigvis er "ekte" vare. Så jeg bestemte meg for å se hva jeg kunne få til med et slikt teleobjektiv.

Det var uvant å jobbe med en slik avstand til motivene. Og det ble da heller ikke 1:1 gjengivelser slik som ekte makroobjektiver gir, men man kom ganske så nære likevel.

Dybdeskarpheten ble veldig liten. På bildet over måtte jeg opp i blender f/9 og jeg ser at jeg gjerne kunne brukt en enda mindre blender. Bakgrunnen kastes ut i et fint slør som samtidig det skapes litt liv i den.

Det var en gråværsdag hvor det hadde regnet tidligere på dagen. Disse blomstene var forholdsvis tørre og fluene hadde våknet til live igjen.

Fokus ble lagt på fremste blomst og gjennomsnittsmåling av lyset. Bildene ble tatt i RAW hvilke ga veldig nøytrale bilder, så i etterbehandlingen har jeg forsiktig økt kontrast, fargemetning og skarphet.

Bildene ga meg et helt annet uttrykk i bildene. Hadde jeg tatt de med mitt Nikon kamera, ville kontrast og fargemetning vært sterkere.

På bildet under benyttet jeg LiveView funksjonen på min Canon 70D som også har en vippbar skjerm. Kamera kunne da holdes nesten på bakkenivå og den fant lett fokus på blomsten til venstre.

Så hva lærte jeg av dette? Jo, at man kan få helt annerledes bilder og fornye sin stil ved å benytte annet utstyr enn hva man vanligvis benytter.

Bildeinfoen er: Canon 70D, 55-250mm, ISO400, f/9, 1/200, håndholdt, RAW.

Morgendugg

Jeg elsker syriner og spesielt bladene med sine fine former og sterke grønne farge. Disse er ofte bakgrunn og omgivelser i mine bilder.

Med vekslende temperaturer mellom natt og dag, blir det ofte rim og dugg og vannperler på blomst og blader. Dette kan bli fine motiver.

Utrolig nok er blendervalget her f/9. Jeg sier utrolig fordi bildet fremtrer med liten dybdeskarphet. Forklaringen er at bladet står isolert fra sine øvrige omgivelser.

Øvrig bildeinfo er Nikon D700, Sigma 150mm Makro, ISO800, 1/250 sekund.

I dag har det regnet litt. Da finner du lett slike motiver. Andre dager kan man jo jukse litt med en sprayflaske.

Utnytt morgenlyset

I dag våknet jeg med rim på bakken og strålende sol. Frem med kamera og ut i hagen. Jeg valgte å fange morgenlyset sitt spill på de små villblomstene på bakken.

Jeg har valgt to bilder av nesten samme motiv for å vise hvor forskjellig det kan bli med forskjellig blendervalg. Begge bildene er fotografert med Nikon D700 og Sigma 150mm Makro.

På bildet over er blenderen så liten som f/14 for å få store deler av motivet i fokus. Jeg fant en blomst som sto ganske så isolert i forhold til omgivelsene, men blenderen er likevel såpass liten at en god del av bakgrunnen ikke lar seg viske helt ut. Med et slikt blendervalg får man masse små bokehringer (de lyse flekkene). Dette bidrar til å forsterke det nydelige lysspillet.

På bildet under er blenderen på f/3.5. Dette gir langt mindre dybdeskarphet hvilket bidrar til å vaske ut bakgrunnen i et fint slør og bokehringene blir mindre markante og langt større. Skarpheten er på begge bildene lagt på blomstene ytterst på stilken i høyre del av bildet.

Bildene viser hvor forskjellig uttrykket kan bli med forskjellig blendervalg. Jeg tar derfor alltid en serie med bilder med forskjellige blendere fra f/2.8 og ned til f/16. Her er det nok en gang smak og behag som bestemer hva man synes fungerer best.

I etterbehandlingen har jeg støyredusert (ISO800), lagt på en vignettering (som jeg liker å benytte på mange av mine bilder for å skape mere dybde i bildene), økt kontrast og skarphet noe.

Humlesurr

Jeg hørte på radioen om den store betydningen Humler har for verdens matproduksjon. I fjor startet regjeringen et prosjekt for å mobilisere hageeiere til å bli med for å redde humlenes fremtid (og vår egen). På regjeringens nettsider står det om dette:

Flere humlearter står i fare for å bli utryddet i Norge. Vår eksistens er helt avhengig av at humler og bier gjør jobben med polllinering av planter og trær. Miljøvernministeren presenterte kampanjen Summende hager i Solvang kolonihage i Oslo for å øke oppmerksomheten om truslene mot humlene og hva folk kan gjøre for å redde dem.


Truslene mot ville humler og bier i Norge kommer fra flere hold. Det er blitt færre planter å pollinere, blant annet på grunn av intensivt landbruk og bruk av plantevernmidler. Men også klimaendringene skaper problemer på grunn av endringer i vekstsesongene. Det fører til at insekter og planter ikke lenger møter hverandre på samme gunstige tidspunkt. Det forklarte professor i økologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ørjan Totland, på presselanseringen.

Les mer om dette her: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/md/Nyheter-og-pressemeldinger/nyheter/2013/bli-med-pa-a-redde-humlene.html?id=726928


Så jeg tenker på den Humlen jeg reddet sist helg da den hadde forvillet seg inn i stua og ikke fant veien ut. Stor og svær og skkert en dronning. Sett et glass over Humla og tre et papir over åpningen av glasset og ta glasset med Humla ut i det fri. Så har du gitt ditt bidrag til en bedre fremtid for oss alle.

Forglemmegei i drømmelandskap

Forglemmegei er en bitteliten blomst, faktisk en urt, og når jeg betraktet en liten "skog" med slike var det som om å befinne seg i et drømmelandskap. Det er dette som er så fasinerende med makro at når man ser i søkeren på et kamera med et makroobjektiv, så oppdager man en verden man knapt klarer å se med det blotte øyet.

I bildet over hadde jeg ønsket meg litt større skarphet både på blomsten til venstre og på den lille humlen, men jeg likte stemningen i bildet og valgte derfor å bruke det på bloggen min.

Bildet ble tatt med Nikon D700 og Sigma 150mm (alle bildene) på ISO800, f/3.2 og 1/3200.

Bildeinfo her er ISO800, f/3.2 og 1/3200. Når så mye av de andre blomstene kommer frem til bakgrunnen, så er dette fordi avstanden mellom den skarpe blomsten og de andre ikke er stor nok til å vaske de helt ut.

Her er bildeinfoen akkurat den samme dvs. ISO800, f/3.2 og 1/3200. Her har jeg imidlertid funnet en blomst som sto litt for seg selv og bakgrunnen blir dermed roligere.

Med blender f/9 og 1/400 kommer mer av bakgrunnen frem. Noen vil mene at dette skaper mere liv i bildet, men andre vil også mene at de lyse partiene forstyrrer fordi det er slik at øynene våre trekkes mot slike lyse partier i et bilde.

Legg også merke til den lille sorte flekken litt nedenfor midten av bildet og litt til høyre. Dette er et støvkorn på sensoren. Slike fremkommer gjerne ved bruk av små blendere og lys bakgrunn. Disse er lette å fjerne i etterbehandlingen. På større blendere synes de ikke. Mitt kamera er såpass gammelt og velbrukt at jeg har en god del støv på sensoren. Likevel er dette sjelden noe problem, da jeg ikke bruker så veldig små blendere og de er lette å fjerne i etterbehandlingen. Jeg valgte å ta den med her for å forklare dette om dere ikke allerede visste det.

Fortell meg gjerne hva du synes om bildene og hvilket du likte best!

På dette bildet kunne jeg ha klonet bort det som stikker opp i bunn av bildet.

Når jeg viser bilder som ikke er 100% perfekte eller de kunne gjøres bedre og jeg er oppmerksom på dette, så er dette for å bruke de som eksempler for å gi dere tips om hva som kan gjøres for gjøre de bedre.  Jeg er selv min største kritiker.

Årets første blomsterflue

Hver gang jeg tar meg en tur i hagen oppdager jeg noe nytt og spennende å fotografere. Det er allerede nå åpenbart at vi kommer til å få en fantastisk flott makrosommer dersom det ikke setter inn med langvarig kulde. Jeg ser stadig nye insekter i hagen. Mange er foreløpig ganske så små, slik som denne blomsterflua.

Det fine med de litt kalde dagene nå er at insektene er veldig lite aktive. De sitter stille, - svært stille. Hadde det bare ikke vært for den forbaskede vinden som gjør at man må ta så mange bilder for å få ett dugandes bilde. Da må motiv og bakgrunn harmonere.

Dette ble tatt med min Nikon D700 og Sigma 150mm makrotele på stativ. Jeg måtte opp i ISO1600 for å kunne få f/8 og 1/200.

Jeg tenker alltid komposisjon når jeg tar mine bilder. Jeg plasserte meg derfor slik at jeg fikk bladene ut fra nedre venstre hjørne og flua på tredjedelslinja. Jeg kunne gått nærmere, men da ville jeg kuttet bladene på høyresiden. I mitt hode er det ikke "størst og nærmest" som gjelder, men det å få til et i mitt hode pent bilde.