Translate

søndag 15. juni 2014

En face - tête-à-tête




En face er fransk og betyr enkelt oversatt til norsk sånn omtrent "rett forfra". Slår man opp i en engelsk ordbok så står det: face to face à deux, confronting, eyeball to eyeball, in confrontation, opposite, tête-à-tête, vis-à-vis.

En Nyperose kan fotograferes på mange forskjellige måter. På bildet over har jeg fotografert den rett forfra og beskåret bildet med støvbærerne som det sentrale elementet. Så har jeg i etterbehandlingen lagt på en vignettering mot hvitt.

På bildet under har jeg fotografert en Margeritt eller Prestekrage også rett forfra. I etterbehandlingen løftet jeg frem bladene slik at disse blir en del av bilderammen.

Disse bildene står i sterk kontrast til mitt blogginnlegg om komposisjon hvor jeg snakker om tredjedelsregelen. Her er komposisjonen fullstendig sentrumsorientert hvilket kan fungere fint på motiv som dette som er veldig symmetriske og sirkulære.

I begge bildene har jeg bevisst valgt stor dybdeskarphet som er sikret gjennom blender f/11 (bildet over) og f/14 (bildet under).



lørdag 14. juni 2014

Du kan gjerne bruke et teleobjektiv for makro


Det går fint å bruke et teleobjektiv for å fotografere blomster i alle fall, men kanskje ikke insekter. Blomster er så stor objekter at de fyller en stor del av bilderammen. Her er effektiv brennvidde 800mm og blenderen er f/9 og lukkertiden 1/2500. Med en slik brennvidde blir dybdeskarpheten liten. Dette er et objektiv jeg vanligvis fotograferer fugler med, men tilfeldigvis fanget jeg denne blomsten der den vaiet i vinden.

Det var full sol og motlys, det vil si sola sto fortsatt ganske høyt på himmelen. Lyset ble målt på blomsten. Dermed blir bakgrunnen helt mørk (undereksponert), da det også er langt til nærmeste bakgrunn som var en gressplen.

Jeg aner ikke hva blomsten heter. Vi kjøpte den på et gartneri og likte umiddelbart de vakre blomstene som starter nederst og etterhvert som et par blomster visner, så åpner det seg nye videre utover på stilken som er lang og høy og svaier vakkert i vinden.

04.10.2015: Nå vet jeg hva blomsten heter: Epilobium pyrricholophum
Den vokser i Kina (Wet places along streams and low areas, disturbed moist hillsides in mountains).

torsdag 12. juni 2014

Tenk komposisjon allerede når du tar bildet


Jeg tenker alltid komposisjon i det øyeblikket jeg tar mine bilder. Jeg benytter noen svært enkle regler for dette.

Jeg deler et bilde i ni like store ruter og plasserer mest mulig av de sentrale elementene i bildet langs de linjene som da deler bildet. Alternativt forsøker jeg også å finne linjer som beveger seg diagonalt i bildet.
I Wikipedia kan man lese om det gylne snitt:
Det gylne snitt vil si deling av en linje eller en flate i to deler slik at den minste delen forholder seg til den største som denne til hele linjen eller flaten.


Uttrykt som φ (phi) tilsvarer dette et irrasjonalt tall med verdi


Man kan finne det delingsforholdet igjen mange steder i naturen, og spesielt på menneskekroppen. Forholdet mellom lengden fra skulderen til fingertuppene og lengden fra albuen til fingertuppene, knokene på hånda og lengden på bena i forhold til lengden fra kneet til tærne er noen eksempler. Det er også et viktig visuelt virkemiddel innen kunsten. Det gylne snitt var kjent blant grekerne. Det ble mye brukt i renessansen, særlig innen arkitektur. Det gylne rektangel eller rektangler med tilnærmet de samme proporsjoner opptrer også i menneskeskapte ting i vårt dagligliv, som i formen på bankkort og fyrstikkesker.

Enklere

Dette blir litt for vanskelig for meg, men hvis du deler bildet inn i ni like store deler, så blir det tilnærmet riktig. La oss se på noen bilder.



I bildet vil du se at flere deler av blomsten er plassert på skjæringspunktet mellom rutene, dvs på skjæringslinjene i bildet. 



I bildet over er flua plassert på ett skjæringspunkt og bladet oppe i høyre hjørne på en av de vertikale linjene. Dessuten er det andre linjer i bildets bakgrunn som går diagonalt fra øverste venstre hjørne til nederste høyre hjørne.



Her er det mange elementer i bildet plassert på linjene. Det kan være vanskelig å få alt til å klaffe, men ved å flytte seg noen centimeter den ene eller andre veien og ha dette med komposisjon i hodet sitt, så kan det bli bedre.

En annen sak som ofte hjelper meg er et godt stativ og mitt utmerkede makroobjektiv, min Sigma 150mm. Ikke bare er denne skarp, men en vel så viktig funksjon ved dette objektivet er at det kan dreies rundt sin egen akse. Dette benytter jeg svært ofte nettopp for å få til gode komposisjoner. Legg merke til på bildet under at dette objektivet har et stativfeste i motsetning til mange andre objektiver som ikke har det. Det er det L-formede leddet som stikker ut av objektivet på venstre side du ser i bildet under. Uten dette måtte jeg ha jobbet mye mer med stativet for å få til en god komposisjon og i mellomtiden hadde insektet stukket av. 


Kilde: Sigma
Etterbehandling
Men kan ikke dette fikses enkelt i etterbehandlingen/redigeringen av bildene? Jo, til en viss grad kan man gjøre det her, men det er likevel mer begrenset enn om man tenker på dette allerede når man tar bildet.

Jeg har innstilt beskjæringsverktøyet mitt slik at jeg får opp de linjene i bildet jeg her har snakket om. Da er det enkelt å beskjære slik at de sentrale elementene i bildet kommer der de skal. Men dersom jeg skal rotere bildet, er det lettere å ha gjort dette rktig i utgangspunktet. 

tirsdag 10. juni 2014

Ta en titt under blomstene


Noen ganger, og faktisk ganske ofte, er undersiden av blomstene vel så spennende som forsiden/oversiden av blomstene. Denne blomsten hadde spennende sorte hår og en merkelig knekk på stilken. Den var da heller ikke vendt oppover slik som de andre blomstene, men sideveis, - sikkert på grunn av knekken på stilken.

Når man skal velge en blomst å ta bilde av, kan det det være en god ide å lete etter en som skiller seg fra mengden av de andre. Kanskje er det faktisk noe vakkert i det ikke fullkomne? Kanskje har vi mennesker noe å lære av naturen i disse photoshoptider hvor det etterbehandles bort fra virkeligheten og over i en skapt oppfattelse av hva som er vakkert?

Bildet ble tatt helt nede på bakkenivå med blomsten i profil og fokus stilt inn på undersiden av blomsten. Jeg la blomsten i skyggen av en hvit paraply som var festet til et kamerastativ. Skyggen ble ikke stor nok til å gjøre hele bakgrunnen mørk slik at gresset lenger bak ble lysere. Jeg kunne gjort bakgrunnen mørkere her i etterbehandlingen, noe som ville gitt bedre kontrast mellom støvbærerne og bakgrunnen. Jeg kunne også hevet kamera litt slik at jeg hadde fått en større del av skyggen høyere opp i bildet. Ofte kan bare noen centimeter i den ene eller andre retningen endre en bakgrunn til det bedre. Dette er tanker jeg gjør meg nå, men som jeg ikke klarte å tenke på da bildet ble tatt.

søndag 8. juni 2014

Morgenstund etc...


Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er de tidlige morgenene som er best for makrofotografering. Da er insektene mindre aktive og morgenduggen kler motivene godt.

Denne Bløtvingen fant jeg i toppen av et strå hvilket i seg selv var en stor utfordring der strået svaiet i vinden. Det våte skallet og de blanke duggdråpene gir lett utbrente høylys, men heldigvis var det skygge. Og det er vanskelig å gjøre øyet godt synlig når det er sort og skallet også er det. Med andre ord liten kontrast.

Bildeinfo: ISO1600, f/7, 1/250

lørdag 7. juni 2014

Den røde flua


Ypperlig makrovær i dag. Gråvær etter regn under natten og passe kaldt. Da sitter insektene stille.

Flua gjemte seg på baksiden av et strå, men den var likevel godt synlig med sin orangerøde fremtoning mot det grønne. Fikk lyst til å gå litt nærmere denne gangen fordi jeg synes den er så kul med de sorte hårene.

Bildeinfoen er: Nikon D700, Sigm 150mm makro, ISO1600, f/9, 1/40, stativ.

onsdag 4. juni 2014

Teger


Disse er lett å se og de sitter ofte stille. Men de er så store at de er vanskelige å få skarpe over hele skallet. Her ble også bladet en utfordring for det skinte i grått som ga et flatt og kjedelig bilde. Selv om jeg la bladet i skygge ved å holde en paraply over det var det mye skinn i bladet fordi det var vått.

Jeg har derfor gjort bakgrunnen vesentlig mørkere i etterbehandlingen.


Det letteste er å fotografere Teger ovenfra slik at man ser hele skallet, men jeg måtte ned i blender f/18 for at hodet og beina skulle bli noenlunde skarpe. Da ble det ISO1600 og 1/20 sekund og selvfølgelig på stativ og selvutløser. Men lukkertiden burde vært kortere, da jeg ikke synes dette bildet er fullt så skarpt som det burde ha vært.

Det finnes veldig mange forskjellige Teger, - mer enn 600 forskjellige skal det være i Sverige. Her er bare noen få andre.



Maskeringstege lever innomhus og maskerer seg med støv og lo