Kjempemygg

Ja, jeg tror faktisk disse er i familie med mygg, men heldigvis stikker de ikke. Det er mange av de i år, - faktisk kryr det av dem. Alltid er det slik at det klima vi får om våren og sommeren favoriserer deler av faunaen det være seg både planter og insekter.  Det er mange insekter jeg ikke har sett i år, men som det til gjengjeld har vært desto fler av tidligere år.

Denne gangen fotografert med Nikon speilrefleks og Sigma 150mm og blendervalget ble denne gangen f/2.8 med fokuspunktet lagt på øyet. Med andre ord en meget snever skarphet. Men det var slik jeg ville ha det denne gangen.

Pelargonia prosjektet

Det har blitt mange bilder av Pelargonia denne sommeren. Forklaringen er enkel. Jeg synes den er meget vakker og jeg har vel egentlig ikke oppdaget dette før i år. Merkelig i grunnen for vi har den på terrassen vår hvert eneste år. Men sånn er det jo ofte, - at man ikke godt nok ser eller legger merke til de ting eller personer vi har rundt oss og nær oss, - hvor vakre de egentlig er.

Her kommer et knippe bilder av den.

Plantasjen skriver om denne: Pelargonia er en klassisk og veldig populær sommerblomst og potteplante. Det finnes mange ulike typer pelargonia, med forskjellig utseende på blomster og blad. Noen sorter har blader som dufter fantastisk, og lokker humler og sommerfugler til hagen din. Pelargonia er en av de mest hardføre plantene du kan ha i krukke ute.

Dagpåfugløye

I år har jeg virkelig slitt med å fotografere sommerfugler. Det har vært vanskelig å finne de på ikke solfylte dager og i omgivelser hvor jeg har klart å isolere de fra bakgrunnen.


En sommerfugl som jeg har sett svært så ofte er Dagpåfugløye. På Wikipedia står det om denne:
Dagpåfugløye er en ganske stor sommerfugl med vingespenn på 50 – 60 mm. Antennene er gråbrune med hvit spiss. Vingenes overside har en brunrød grunnfarge, litt mørkere ved roten. I spissen av forvingen og nær framhjørnet av bakvingen sitter det en stor, svartkantet øyeflekk. Den på forvingen er farget i rødt, gult, blått og svart mens den på bakvingen har blå kjerne. Forvingens framkant er svart/hvitspraglet i den innerste halvdelen, og har to korte, svarte tverrbånd, det ytterste, som grenser mot øyeflekken, er mye bredere enn det innerste. Vingenes underside er spraglete mørkebrun. Kroppen er tett kledt med nokså lange, oppstående hår.

Dagpåfugløye overvintrer som voksen sommerfugl, og er derfor en av de første sommerfuglene ute om våren. Man kan finne de overvintrende sommerfuglene i vedstabler, uthus eller lignende, men på grunn av den mørkebrune vingeundersiden er de godt kamuflert og ikke lette å se. Sommerfuglene legger egg i klynger på spirende nesler, der larvene utvikler seg. De holder sammen gjennom mesteparten av larvetiden, men helt utvokste larver finner man gjerne enkeltvis. Dagpåfugløyens larver er sterkt utsatt for ulike slags parasitoider, og mange av larvene drepes av disse. Dagpåfugløye er etter alt å dømme en nokså nyinnvandret art i Norge, den ble første gang funnet her i landet i 1899.

Les mer om den her: https://no.wikipedia.org/wiki/Dagpåfugløye

For å klare å ta bildene måtte jeg bruke et kraftig teleobjektiv og sette meg i nærheten av "matfatet", - disse gule blomstene likte den svært godt.

The Fly Project

Jo, jeg fotograferer også levende fluer, men jeg fikk også lyst til å fotografere en død en. Bildet ble skapt ved å legge den på et speil, bildestakke en rekke bilder for å oppnå skarphet over hele flua, flippe bildet om horisontal akse og konvertere den til sort/hvit og legge på en sørgeramme.

Tanken var at speilingen skulle være en slags "ånden som forlater kroppen" effekt.

Under vises bildet i farger og et par andre positurer.

Overraskende å se hvor raskt en flue tørker ut og blir til støv. Denne flua hadde vel ligget på gulvet over natten, men i de temperaturer vi har nå på sommeren tørker den veldig fort ut.

Humletid

I dag valgte jeg å prøve meg med et fullformatskamera igjen, en Nikon D750 med Sigma 150mm makro objektiv. Blendervalget var fra f/6.3 til f/8, noe som på min Olympus med halvparten så stor sensor vanligvis gir en stor dybdeskarphet. Jeg ble overrasket over hvor mye mindre dybdeskarphet jeg fikk selv ved disse blendervalgene.

Fokuspunktet prøvde jeg hele tiden å legge på hodet til humlen.

Men utviskede, nøytrale bakgrunnen gir denne kombinasjonen av  fullformats sensor og brennvidde så til de grader. Lukkertiden var 1/160 sekund hvilket i mange tilfeller viste seg å være altfor lang for humlen som var i stor aktivitet.

En helt egen verden

Det er en helt egen verden der nede på bakken i makroland. Jeg fortsatte min lek med en 50mm f/1.7 som er superskarp i et lite fokusområde og forøvrig med en meget vakker bokeh og herlige farger.

Her kommer et knippe bilder som alle er fanget med samme utstyr, det vil si Olympus EM5MKII med Lumix 25mm f/1.7 (Effektiv brennvidde blir da 50mm).

Så hvorfor ikke prøve noe nytt?

Vanligvis fotograferer jeg makro med dedikerte makroobjektiv, det vil si objektiv som er spesialdesignet for oppgaven. Men hva kjennetegner et godt makroobjektiv? Jeg mener det er god skarphet, god oppløsning og kontrast og at man kan komme nærme nok motivet til at det minst kan gjengis i 1:1. Men dette kan også oppnås med andre objektiv.

Denne gangen valgte jeg å benytte en Lumix 25mm f/1.7 som gir en effektiv brennvidde på 50mm på mitt Olympus EM5MkII. På dette objektivet satte jeg så Olympus sin makronærlinse M-CON2. Dette ga meg muligheten til å benytte objektivet som et makroobjektiv. Så vil noen si at de bildene jeg her viser ikke er makrobilder med 1:1. Det er korrekt. Jeg kommer med nye blogginnlegg som viser at jeg kommer veldig nære motivet om dette er ønskelig.

Når jeg begynte å se på bildene gjennom skjermsøkeren på kameraet så oppdaget jeg at dette var en utmerket kombinasjon og spesielt dersom jeg valgte å benytte f/1.7. Alle disse bildene er tatt med f/1.7 eller f/1.8. Dette ga meget lite skarphetsområde hvilket jeg synes skaper en fin stemning i bildene. Sm nevnt kommer det flere blogginnlegg med bilder med denne kombinasjonen av objektiv og nærlinse.