Diamonds are forever

I dag tidlig skinte gresset som tusenvis av diamanter.

Morgenduggen lokket meg ut for å ta bilder.

Det viste seg å ikke være så helt enkelt. Når jeg så i søkeren på kameraet var alt bare kaos. Så begynte jeg å fokusere inn og ut med manuell fokus og prøvde å finne noe orden i alt det kaotiske.

Jeg valgte til slutt å velge noen enkelte strå og noen dråper og legge fokuset på disse. Så ga jeg bildene forskjellig etterbehandling ved hjelp av Color Efex Pro.

Fortell meg gjerne hva du synes.

Makroskudd uke 39

Linedanser

Historien bak bildet er at en gresshoppe kom flyvende og landet på avløpsrøret til takrenna. Jeg løp og hentet kamera med en gang og tok mange bilder. 

Sola skinte og laget en skarp lys kant på kanten av røret.

Når jeg skulle etterbehandle bildet, valgte jeg å rotere bildet 90 grader og speilvende det. Rør og bakgrunn trakk jeg ut til helt sort.

Da ble bildet slik hvor det ser ut som om gresshoppa balanserer på en line eller snor.

Dette er nok en løvgresshoppe og en hunn som man ser på  egglegningsrøret/halen.

Det er de små tingene som gjør livet stort

Mose

på lavt nivå.

Make a Wish

Makroskudd uke 38

Bildeinfo:
Nikon D700, Sigma 150mm Makro
ISO1600, f/10, 1/320 sekund

Bildet jeg valgte denne uka kunne jeg gjerne ha gitt tittelen "The Moment it clicks" fordi det føltes slik i det øyeblikk jeg trykket av på kameraet. Jeg hadde denne billen i søkeren, den vendte ryggen til meg, og så i et brøkdel av et sekund åpnet den skallet sitt, slo ut vingene sine og fløy avgårde. 

Det er ikke ofte slike muligheter byr seg, og jeg hadde kamera på seriebildeopptak og kunne bare holde avtrykkeren nede. Bakgrunnen var nærmest perfekt og skarpheten satt der den skulle.

I samme øyblikk som det sa klikk i kamera visste jeg at jeg hadde fått til et brukbart bilde. DET var en herlig følelse. 

Dette skjedde i fjor sommer, da hagen ble oversvømt av en masse Reinfannbiller. Jeg var redd for at hagen var blitt invadert av skadedyr fordi det var så mange av dem. Og ingen fugler viste interesse for å spise dem.

Jeg tror det må ha vært nyklekte biller som krøp opp i toppen av blader og strå for å "pumpe" opp vingene sine for første gang. Mange bare satt stille med løftede skjold og slo ut noen svært skrukkete vinger som virker klebrige og skjøre slik som på bildet under. Når så vingene var foldet ut, kunne de prøve seg på en første klossete flyvetur før de deiset i bakken for så å krabbe opp på nærmeste strå og prøve seg igjen.

Stankelbein

På Wikipedia står det å lese at Stankelbein er i familie med med mygg, så faktisk er det en gigantisk mygg! Så bra da at den ikke stikker!

Selv om de fleste kjenner den undernavnet Stankelbein, så har den mange andre navn også som f eks
langbein, langføtting, myrhank, høyhest, langskankmygg, langskankamygg, "myskank", langfothank, langfotakongle, feifot,langemann, flyfly, spillemann, sprellemann, helikopter, dudud, landyr, gammalmygg, menkjekrakk og peikefot.

Og den er da også ganske morsom å se på egentlig, der den ofte klynger seg fast og prøver å gjemme seg inne blant blader eller strå.

Admiralsommerfugl

La meg si med en gang at fotografisk er ikke dette noe bra bilder, men dokumentarisk har de en viss interesse.

Jeg forfulgte en admiral og fant en hel haug av dem hvor de satt samlet på en dynge med gammel nedfallsfrukt som gjæret. Der satt de og koste seg og drakk av den gjærede eplesaften.

Da det var vått og fuktig og sølete og grisete, ville jeg ikke legge meg ned på bakken for å få bedre bilder av sommerfuglene. Derfor ble det disse perspektivene.

Så hvis dere vil finne Admiraler, - så gå og let etter nedfallsfrukt. Kanskje finner du de der.