Finn frem sprayflasken

Heller ikke i dag fant jeg noen spennende insekter å fotografere i hagen min. Jeg må nok forflytte meg til andre områder hvor det kanskje er mer liv enn i min egen hage. Min hage pleier å gi riktig mange muligheter for fine makromotiver.

Så da gikk turen ut langs med veien og det første jeg fant var en veitistel. En plante som av de fleste anses å være ugress, men som har veldig vakre blomster når man først ser godt etter.

Blomsten brakte jeg så med meg til min lille hjelpende hånd, et loddestativ kjøpt på Clas Ohlsson. I krokodilleklypen plasserte jeg så blomsten og brukte en stor mørkegrønn furu som bakgrunn noen meter unna. Overskyet vær med snev av regn i lufta ga fint lys for her er det lett å få utbrente høylys.

Så frem med sprayflasken for å gi litt antydning til morgendugg på blomsten. Fotografert i profil ble bildene som vist her. Og på bildet under vises blomsten in natura.

Minimalt med etterbehandling og ingen oppskarping var nødvendig her hvor kontrastene er sterke nok i blomsten. Blender f/14 på bildet over og f/10 på bildet under for å få nok dybdeskarphet.

Blir det en makrosommer?

Trolig en nymfe av Kåltege

Etter å ha tatt en tur i hagen på hytta så er jeg faktisk svært usikker. Jeg lette på de vanlige stedene jeg vanligvis finner mange insekter, men jeg måtte bare konstatere at det var ikke mange å finne. Dette ble bildene av de få jeg fant.

Naturen virker veldig tørr. Det er lite blomster og mye tørt gress. Det må være stor brannfare nå både for gress og skogbranner.

Jeg undres hva dette skyldes. Vinteren har jo vært mild og likedeles også våren og forsommeren. Men den forrige vinteren var meget kald og tok nok knekken på mye av insektslivet.

Kanskje vekkes naturen til live igjen dersom det kommer en periode med regn og varme?

En og annen bløtvinge var å se, men ikke så mye annet.

Fra vugge til grav

Jeg har blitt helt fasinert av denne vakre blomsten. Dette bildet viser den i nesten alle faser fra vugge til grav, - fra knopp til vissen blomst.

Nederst i bildet er en av blomstene vissent. Etterhvert som den blir eldre fremtrer det større kontraster i de hvite kronbladene (se blomsten underst til venstre). Og griffel og frøkapsel blir mørkere i fargen. Blomsten over er helt hvit og oppover i blomsten knopper i forskjellig størrelse.

En utrolig vakker blomst synes jeg dette er. Skulle gjerne visst hva den heter for denne kunne jeg tenkt meg flere av i hagen. Det skal være en staude hvilket jo betyr at den kan overvintre og komme på nytt neste år. Tenk dere en humle eller et annet flyvende insekt på denne! Det måtte jo ha vært drømmen.

Bildeinfoen er denne gangen Nikon D7100, Sigma 150mm Makro, ISO400, f/10, 1/60, stativ, lys fra et vindu, minimalt med etterbehandling.

Jeg prøvde meg også med flere forskjellige bakgrunner, men jeg likte min sorte trøye best.

Selv om bildet øverst er et veldig ærlig og naturlig bilde av hvordan blomsten ser ut, så kan blomsten kanskje fremtre penere dersom man myker opp bildet noe med en effekt kalt Classical Soft Focus. Da blir resultatet som vist under. Noen av detaljene forsvinner og uttrykket blir mykere.

Hvis man vil nærmere

Denne blomsten er ikke så stor og hvis man vil nærmere for å se på støvbærerne og griffelen så må man benytte annet utstyr enn min Sigma 150mm makro. Jeg valgte å bruke min Raynox DCR-250 i kombinasjon med en Nikon 105mm makro, men man kunne også brukt mellomringer eller makrobelg.

I bildet over klarte jeg å legge fokuspunktet på griffelen og blender her er f/20. Likevel blir fokusområdet veldig begrenset. Skulle jeg fått alle støvbærerne skarpe måtte jeg brukt bildestacking.

På bildet under har jeg gått enda nærmere, men det er vanskelig å sette fokusen riktig. Også her er blenderen f/20.

Bildene ble selvfølgelig tatt med stativ og selvutløser, da lukkertidene kan bli lange.

Les mer om Raynox DCR-250 ved å søke i bloggen min.

Bildene er tatt med Nikon D700 som er et fullformatskamera. Jeg ser at mange som bruker Raynoxen til makro benytter den på kompaktkamera. Jeg antar at ved mindre sensorstørrelse oppnår man større dybdeskarphet. Jeg har ikke prøvd dette, men det vel verdt et forsøk. Har du erfaring med denne kombinasjonen så hører jeg gjerne fra deg.

Litt mindre sensor har Canon70D (cropfaktor 1,6x). Jeg prøvde Raynoxen også på dette kameraet med 18-135mm og med 55-250. Raynoxen har en klemfeste som gjør at den lett kan festes på objektivene, men desto større filterstørrelse og mer vidvinkel desto mer vignettering oppstår. Se bildet under som er et uredigert bilde.

Jeg synes det er vanskelig å justere fokus manuelt på disse objektivene, så det letteste er å skru av autofokus og så bevege seg sakte frem og tilbake til man finner fokus. Men dette er så lite at det er svært vanskelig å stå stille i fokuspunktet. Stativ hjelper, men fokus bør finjusteres skal bildene bli bra.

På bildet under har jeg beskåret bildet over slik at vignetteringen ikke kommer med på bildet.

Her ligger fokus litt bak midten slik at det er skarpt på bladene og bakerst støvbærer. Selv med blender f/14 har man svært begrenset dybdeskarphet.

I bildet under har jeg valgt et annet perspektiv som bidrar til at avstanden fra sensor til støvbærerne ikke blir for forskjellig. Da kommer flere av støvbærerene i fokusplanet.

Det beste rådet jeg kan gi er å prøve seg frem og eksperimentere. Superzoomer har små sensorer og gode makromuligheter. Jeg har sett meget bra bilder med store forstørrelser av objektene tatt med slike kameraer i kombinasjon med Raynox DCR-250.

White beauty

Dette er en staude som jeg ikke husker navnet på. Den er fotografert inne i lyset fra et østvendt vindu midt på dagen. Blomster kan være lurt å fotografere inne slik at man slipper utfordringene med vind eller sol.

Den sorte bakgrunnen er en sort trøye på et kamerastativ.

Bildene er tatt på stativ og bildeinfoen er nesten helt lik. Bildet øverst har blender f/16 og det under har f/11.

Fotografer i skyggen av en paraply

Sollys har både sine fordeler og ulemper. Sol gir sterkt lys hvilket bidrar til lave ISO-tall og korte lukkertider, men sol gir også skygger og skinn i insektene og utbrente høylys.

Derfor bruker jeg ofte en hvit transparent paraply når jeg tar makrobilder på en solfylt dag. Noen ganger holder jeg paraplyen med den ene hånden. Andre ganger fester jeg den til et lite stativ slik som vist på bildet her. Hva man trenger er:

• En liten hvit, transparent paraply. Den jeg benytter har en diameter på 60cm. Jo større, - desto mere vind fanger den og enda lettere velter den.
• Et lite kamerastiv som kan stilles lavt og med passe tyngde slik at det gir tilstrekkelig stabilitet. Et kulehode på stativet gjør det raskt og enkelt å vinkle paraplyen slik man har behov for.
• En blitsholder med paraplyfeste. Denne fester jeg til stativet og paraplyen til denne.

Hvis avstanden mellom objektet og paraplyen er stor gir paraplyen kun skygge. Jo nærmere man plasserer paraplyen objektet desto bedre fungerer den også som en diffuser som gir bløte skygger og slipper mer lys gjennom til objektet.

På kamerastativet kan jeg også skru fast en fleksibel arm med en klype på slik at jeg kan sette en blomst eller et blad eller et strå i klypa og fotografere dette godt isolert fra sine omgivelser. Når avstanden mellom objektet og bakgrunnen da blir stor, så får man også de mest utviskede bagrunner man kan ønske seg. Vanskeligere er det ikke.

Hva betyr en bakgrunn for et bilde

f/11, 1/500

Jeg har ingen problemer med å ta et skarpt bilde av en blomst og få til en slørete bakgrunn. Faktisk er mange av mine bilder fotografert slik og i mange tilfeller synes jeg dette har blitt bra. Men en bakgrunn med mere spill i lys og skygge kan også i mange tilfeller bli et bedre bilde. Det handler mye om smak og behag, og jeg mener det ikke nødvendigvis er slik at dene ene er riktigere enn det andre. Det er DU som selv bestemmer hvilket uttrykk du ønsker i DITT bilde.

Alle disse bildene jeg her viser ble tatt under nesten identsiske forhold. Utstyret var Nikon D700 og Sigma 150mm Makro, på stativ og med ISO1600. Også i etterbehandlingen har jeg tilstrebet å gjøre så få forskjeller som mulig. Hva som derfor skiller bildene fra hverandre er i hovedsak blender og hvor mye lys jeg har sluppet til i min grad av å skyggelegge bakgrunnen med en hvit, transparent paraply.

Bildet øverst er det bildet jeg selv liker best fordi jeg liker lysspillet i denne bakgrunnen.

f/6.3, 1/800

Her er det mere lys i bakgrunnen og med en vesentlig større blender blir bakgrunnen langt mer sløret. Den større blenderen gir også mindre dybdeskarphet i støvbærerne på blomsten som får en langt softere/bløtere presentasjon.

f/9, 1/400

Her er blenderen økt til f/9 og det er litt mere skygger i bakgrunnen. Det som titter opp i bildet på høyresiden er nålene fra en furubusk.

f/6.3, 1/2500

I dette bildet ble lyset målt i sentrum av blomsten og bakgrunnen ble skyggelagt. Bildet fremtrer derfor som noe undereksponert, men i forhold til de hvite på blomsten er denne korrekt eksponert. Det mørke uttrykket er et resultat av skygge både i front og i bakgrunn.

En ulempe med et så mørkt bilde er at med ISO1600 så blir fargestøyen synlig som grovere korn i de mørke områdene. Så hvorfor ISO1600? Jo, fordi det blåste ganske kraftig og dette satte den bittelille blomsten i bevegelse og i dirrende vibrasjoner. Kunne nok kanskje klart meg med ISO800.

Så hvilket av bildene liker du best? Fortell meg det gjerne! Min favoritt ble det første bildet.