Makroskudd uke 35

Nå er det straks lørdag og hver lørdag legger jeg ut et makroskudd. Også dette bildet har sin historie, og det er egentlig en del av en hel serie med bilder. Du finner bildeserien her:
http://makrotips.blogspot.no/2011/07/i-shorts-og-sandaler.html

Disse bildene skiller seg fra mine øvrige ved at de viser vesentlig mere vegetasjon og omgivelser. Her synes jeg omgivelsene blir en viktig del av helheten.

Mine tidligere presenterte makroskudd finner du nå på menylinjen øverst på siden.

Enda en tege

Jeg skjønner at det er mye jeg ikke har sett og at det er mye å se i naturen. Så denne visste jeg ikke hva var, og da måtte jeg jo spørre en biolog som kunne fortelle meg at dette var en tege.

Jeg trodde at teger bare var disse litt firkantede billene, men nå skjønner jeg at det er flere forskjellige typer teger og at teger skiller seg fra biller på flere måter.

Det finnes veldig mange av disse, - hele 451 forskjellige arter bare i Norge. (Ca 600 arter i Sverige og 40.000 i hele verden, - ref Wikipedia.) Så eksakt hvilken dette er vet jeg ikke.

Dette er nok en såkalt plantesuger, og det er det jeg tror den holder på med her, - å suge saft fra Solhatten. Kanskje den var i ferd med å bli forkjølet? Solhatt skal jo være bra da.

Teger skiller seg fra biller blant annet ved at biller har kjever mens teger har sugesnabel.

Tegen på bildet er full av gult blomsterstøv, så den har nok krabbet rundt på Solhatten en stund.

Et tjern fullt av troldsländor

Jeg måtte bare! Jeg bare måtte besøke tjernet med de vakre og fasinerende troldsländor. Det er det de kaller dem i Sverige. Men i Norge heter de Vannymfer.

Som dere vel kan se av bildet under har høsten begynt å vise sine tegn også her. Gresset er mange steder gult og brunt.

Det var langt fra ideelle forhold for fotografering. Strålende sol midt i mot og mye reflekser fra vannet. Kortklippet gress gjorde det mye vanskeligere å isolere gresstrå slik at bakgrunnene kunne bli fine og nøytrale.

Men uansett ville jeg bare forsøke og få noen få bilder av disse vakre insektene.

Det var mange av dem, men de var vanskelig å komme innpå. Også store libeller observerte jeg mange av, men disse var i så stor aktivitet at jeg ikke klarte å fange de på brikka. De sto ikke stille lenge nok i lufta, og når jeg endelig hadde de i fokus flyttet de seg videre. En stor utfordring som jeg ikke mestret denne gangen.

Og her følger en serie hvor det ikke var mulig å kamuflere bakgrunnen.

Posterizing i makrobilder

Posterizing innebærer å redusere omfanget av farger og gjøre overgangen mellom fargetonene brått.
Dette er best illustrert på det nederste bildet hvor effekten er bruk sterkest på de bildene jeg viser.

Effekten er lett å få til ved bruk av Photoshop. PS har flere filtre og ett av disse heter Poster. Man kan enkelt justere de forskjellige parametrene som bestemmer graden av effekt. Her kan man bestemme graden av posterizing og hvor sterkt linjer og kanter skal fremheves. Jeg legger også ofte på en kraftig vignettering.

Jeg synes at effekten gjør seg best på bilder som er enkle og rene i utgangspunktet. Originalbildet ditt behøver heller ikke være sylskarpt. Effekten tegner linjer i bildet ditt og mye av skarpheten forsvinner jo fordi mye av detaljene forsvinner. Så dette er tingen å bruke om motivet er fint, men du traff kanskje ikke helt på skarpheten i motivet!

Jeg synes dette gjør seg på mange makrobilder. Og jeg ville tro at dette kan bli lekkert om man får dette skrevet ut i stor format og henger på veggen. I mange plakater er nettopp denne effekten benyttet.

Også moderne, anerkjente kunstrere som f eks Andy Warhol har benyttet effekten mye. Ett eksempel er hans bilde av dronning Sonja.

Så prøv da vel! Og hvis meg gjerne resultatet!

Makroskudd uke 34

Jeg har vel sjelden ledd så mye som når dette bildet dukket opp på skjermen min. Når jeg tok bildet trodde jeg at det bare var et bilde av en vakker morgenduggfrisk blåklokke, men så oppdaget jeg plutselig en linselus! Se godt etter i øverste venstre hjørne! Jeg innbiller meg at den smiler til meg.

Hadde jeg sett den når bildet ble tatt, så hadde jeg selvfølgelig tatt flere bilder av denne kjekke karen.

Så dette bildet betyr mye for meg og må selvfølgelig med i min samling av makroskudd.

Linselus er jo et begrep på at noen blir med på et bilde som ikke skulle vært der.

Tidligere presenterte makroskudd:

Uke-33: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/gresshopper.html

Uke-32: http://makrotips.blogspot.no/2011/07/en-bitte-liten-larve.html

Uke-31: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/keiserkape.html

Uke-30: http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

Kommasmyger (Hesperia comma)

Jeg forfulgte denne gjennom hele hagen vår. Den ble nok etterhvert ganske sliten av meg og ville hele tiden gjemme seg i det lave gresset. Når jeg jaktet på den, så var det fordi gresset ikke var særlig pene omgivelser for et fint bilde. Jeg valgte derfor også full blenderåpning, dvs f/2.8 for å gjøre omgivelsene mest mulig uskarpe. Fokuspunktet la jeg på øyet.

Her brukte jeg blender f/8 som gir større skarphet over smygeren, men som også bringer frem mer av omgivelsene. Så har jeg "blurret" resten av bildet i etterbehandlingen.

Det er en ganske så liten sommerfugl, bare ca 2cm i vingespennet. Den er da ganske søt?

Wikipedia skriver om denne:
Kommasmyger (Hesperia comma) er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er en av de "gylne" smygerne, der oversiden har en varmt rødbrun farge. Den finnes over store deler av Norge, men mangler på Vestlandet. Eksemplarer fra fjellbjørkeskogen har mindre vinger og kraftigere kropp, og kalles f. catena, men det er uvisst om de bør regnes som en egen underart.

Les mer på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommasmyger

Her et bilde av denne vakre sommerfuglen en tidlig morgen en annen sommer. Legg merke til morgenduggdråpene på kanten av vingen! Bildet er tatt i motlys så det var en krevende jobb å få til en riktig eksponering. Brukte punktlysmåling og overeksponerte i tillegg litt.

Denne forveksles ofte med Kommasmygeren. Dette er en vanlig Engsmyger (Ochlodes sylvanus), tror jeg. Omtrent samme størrelse, men uten prikkene som Kommasmygeren har.

Ertefly (Ceramica pisi)

Dette er en sommerfugllarve hvor larven er langt flottere enn sommerfuglen (kjedelig brun) i alle fall når det gjelder fargeprakt. Jeg har intet bilde av Ertefly, men du kan se den på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ceramica_pisi

Wikipedia skriver:
Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), mer eller mindre brokete nattfly. Den kjennes lettest på den hvite flekken ved forvingens bakhjørne, som på innersiden er forlenget i en svart, pileformet flekk. Forkroppen og forvingene er ganske variable i fargen men ofte brokete i grått og rødbrunt, kan også være ganske mørke. Forvingen har nokså tydelige nyre- og ringmerker, området mellom dem er mer eller mindre svart. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble og tydelige. Bølgelinjen som går langs vingens ytterkant er hvit, forholdsvis bred og ujevn. Ved bakhjørnet og ofte også midt på er den utvidet til en hvit flekk som på innersiden er forlenget til en svart, pileformet flekk. Bakvingen er grå med et mørkere tverrbånd i den ytre delen. Larven er karakteristisk, naken og slank, mørkt grønn eller rødbrun med brede, gule lengdestriper.

Et ganske morsomt individ som fører tankene mine til en del science fiction filmer hvor man kjemper mot et monster som dette som angriper og bare vil spise en levende.

Skal man klare å få hele larven skarp må man posisjonere seg slik at larve og sensor kommer helt parallelt. Blendervalget var her fra f/7.1 til f/8.

Tege

En tur i hagen vår i dag viste at insektslivet har utviklet seg i løpet av sommeren. I dag fant jeg mange insekter jeg ikke har sett tidligere i sommer. Som denne tegen som satt på et blad.

Det var kveld når jeg tok runden, så jeg måtte opp i ISO 1600. Heldigvis sitter teger ganske så stille, så problemene lå heller i at det blåste.

Tidligere i sommer observerte jeg disse tegenymfene. Det var riktig mange av de, men den fullvoksne tegen på bildet over er den eneste jeg har sett så langt i sommer. Eller rettere sagt høst for nå begynner bladene å falle av og det er mange tegn i naturen på at høsten er rett rundt hjørnet.

Fotografering i lystelt

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker de bildene jeg får når jeg bruker lysteltet mitt eller ikke. Jeg ser både fordeler og ulemper med å bruke det.

Fordeler:

• Gir le for vinden
• Gir veldig mykt, diffust, bløtt lys uten skygger
• Insekter med blankt skall kan fotograferes uten at det blir skinn eller reflekser på skallet
• Lett å få til det perspektivet man ønsker
• Behagelig arbeidshøyde om teltet plasseres på et bord
• Insektene roer seg ofte ned og flyr ikke avsted
• Enkelt å få til ensfargede bakgrunner

Ulemper:

• Kjedelige, sterile bakgrunner med mindre man synes hvitt eller sort er fint
• Lys under "åpen himmel" gir mere snert i fargene
• Mindre dynamikk i både farger og lys og skygger. Bildet kan lett virke noe flatt med redusert dybdeperspektiv.

Det ser ut til at jeg fant flere fordeler enn ulemper. Og jeg tror at de fleste ulempene kan håndteres.

Bakgrunner kan lages slik at de ikke blir ensfargede. Dette bør jeg eksperimentere med.
Bruk av reflektor og/eller punktlyskilder kan skape mere dynamikk i farger og teksturer. F eks kunne jeg ha brukt et lite speil for å kaste litt lys på blomsten. Lysstyrken bestemmes av avstanden mellom speil og objekt. Man kan også gni litt vaselin på speilet for å gjøre lyset softere.

Og DU, - liker du dette, - eller liker du det ikke?

Kulehalefluer

Har ikke sett så mange av disse i sommer som jeg vanligvis gjør andre somre. Kulehalefluer tilhører blomsterfluene. Det er ikke så veldig mange forskjellige typer av disse, bare 15 forskjellige i Norge, men det er mange nok for jeg klarer ikke å se forskjell på dem.

Navnet kommer selvfølgelig av kulen på halen som jeg tror bare hannflua har.

De er smalere enn de andre mer vanlige blomsterfluene som likner mer på veps og bier. Ser du de rett forfra har de et ganske så morsomt ansikt.

Disse sitter ofte helt stille så de er ikke så vanskelige å ta bilder av.

Les mer om kulehalefluer her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kulehalefluer

Makroskudd uke 33

Dette er ukas makroskudd som jeg publiserer hver lørdag. Et bilde jeg har valgt å hente frem fra arkivet, frem fra glemselen. Et bilde som selv om det er tatt for flere år siden vekker til live i meg gleden av å fotografere små ting i naturen.

Jeg valgte denne gang å hente frem et bilde av en stor gresshoppenymfe som jeg møtte på min vei for to år siden. Jeg tror i alle fall det er en nymfe fordi den ennå ikke har utviklet vinger som voksne gresshopper har. 

I motsetning til mange andre jeg ser var denne svært villig til å bli fotografert så det ble en lang serie av bra bilder av denne nymfa. Den var av det nysgjerrige slaget hvor de enorme følehornene var i stadig bevegelse så det var omtrent umulig å få de begge to skarpe samtidig. 

Bakgrunnen ga akkurat passe lys og skygge slik at de fleste delene av hoppa fremsto godt. Og jeg liker fargetonene i bildet med farger som jeg synes står godt til hverandre. Og følehornene var så lange at jeg måtte velge et widescreen-format.

Bildet ble tatt med en Nikon D300 og et Sigma 150mm Makroobjektiv.

Tidligere presenterte makroskudd:
Uke-32: http://makrotips.blogspot.no/2011/07/en-bitte-liten-larve.html

Uke-31: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/keiserkape.html

Uke-30: http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

Kjøpe nytt makroobjektiv?

Tenkte jeg fikk skrive noe om dette, - igjen, da jeg stadig får spørsmål om hvilket objektiv jeg bruker.

Det utstyret jeg bruker mest er en Nikon D700 med et Sigma 150mm telemakro-objektiv. Dette er en meget god kombinasjon som jeg synes gir meg den nødvendige arbeidsavstanden til objektene.

Men dersom du har et croppe-kamera, og med det mener jeg at du har en mindre sensor enn på mitt fullformatskamera, da vil en 150mm gi en brennvidde på 225mm på en Nikon med APS-brikke og 240mm på en tilsvarende Canon.

Hvis du derfor allerede har en 105mm, som er et meget utbredt objektiv innen makro, så vil dette på en Nikon med APS-brikke gi en brennvidde på ca 150mm, dvs altså den samme brennvidden som jeg har med min Sigma 150mm på mitt fullformatskamera. Har du et croppe-kamera og du tror du trenger en 150mm, så er det derfor ikke sikkert du gjør det. Selvfølgelig får du en større brennvidde, men ifht det fullformatskameraet jeg bruker så blir brennvidden den samme.

Likevel utnytter jeg denne fordelen med lengre brennvidde på et croppekamera noen ganger, f eks ved fotografering av sommerfugler. Da setter jeg min 150mm på min Nikon D7000, og straks har jeg et kraftige objektiv med enda bedre arbeidsavstand. Men veldig mange av mine bilder blir likevel tatt med "bare" 150mm. Mange tar også meget bra makrobilder med Tamron sin 90mm som også svært mange bruker.

Når mange er opptatt av dette med arbeidsavstand, så er det fordi de opplever at insektene stikker av når de prøver å liste seg innpå de. Jeg tror ikke objektivet betyr så veldig mye i denne sammenhengen, kanskje litt, men det er en rekke andre ting som er vel så viktig å være klar over.

1. Vær tålmodig og nærme deg objektene forsiktig. Insektene er jo på vakt fordi de ikke selv ønsker å bli et bytte. Vær derfor forsiktig med å kaste skygger eller gjøre brå bevegelser. Sett deg på huk og kryp nærmere objektet. Sitter du i en sommereng på huk og snur deg rundt og ser godt etter, så oppdager du kanskje nye motiver rett innpå deg.
2. Insektene er ikke alltid like aktive. De er mest aktive når sola skinner og temperaturen er høyest. Derfor er gråværsdager fine dager for fotografering. Tidlig på morgenen er også bra, men mange orker ikke å stå opp tidlig nok om sommeren. Det er jo så deilig å ligge og dra seg i senga og tenke på alle de bildene man kunne ha tatt. Straks sola skinner på en normal sommerdag stiger temperaturen fort. Kveldene kan også være bra, - bare det er lys nok. Bruk av blits kan derfor være en fordel, men bruk av blits ifm makrofotografering er et helt, langt og vanskelig kapittel dersom resultat skal bli bra.
3. Biller og larver kan man lett få til å krype over på et strå f eks. Da kan man ta det med seg til makroteltet/lysteltet og ofte roer de seg der. Nye omgivelser gjør vel at de føler seg litt usikre og klamrer seg til det strået de sitter på.
4. Du kan lokke insektene til deg. Dels ved å ha de rette blomstene i hagen eller ved å benytte andre metoder. Nettsidene til Norsk Entomologisk forening gir en rekke tips om dette.
5. Du kan oppsøke insektene der de er. Det er en fordel å lære litt om hvor insektene befinner seg. F eks så holder jo vannymfer og øyenstikkere til i nærheten av vann. Det er jo åpenbart. Men slik også for mange andre insekter. Enten så går man "på jakt" i hagen, og da finner man det man tilfeldigvis kommer over der, eller så bestemmer man seg for hva man ønsker å ta bilde av og oppsøker de stedene. Da er litt research nødvendig. Wikipedia er en utmerket kilde som anbefales  sterkt! 
6. Ta bilder av insektene fra utradisjonelle perspektiver. Ofte blir bildene best når man får øynene skarpe, men det kan også bli et bra bilde om man tar bildet bakfra som på bildet øverst eller fra undersiden (f eks hvis insektet sitter på et vindu). På bildet øverst tror jeg ikke denne så meg, men jeg så den. (Skulle gjerne lagt fokuspunktet litt lenger frem slik at følehornene hadde blitt litt skarpere. Mindre blender hadde dessverre gitt skarpere tegning av omgivelsene, så dette blir en vanskelig balansegang.)

Så det jeg prøver å si er at et nytt objektiv med 1,5X lengre brennvidde ikke nødvendigvis gir deg de bildene du drømmer om.

Skarphet i makrobilder

I dette bildet som viser en blomsterflue på en solhatt er det forholdsvis lett å få god skarphet på fluen fordi kropp og vinger stort sett befinner seg i samme plan eller avstand fra kameraets sensor.

Når først en slik flue setter seg, så sitter den som regel helt stille. Her er det også benyttet stativ og fokuspunktet er lagt midt på fluens hode.

Været var overskyet slik at jeg slapp sjenerende reflekser og skinn og skygger.

Komposisjonen er klassisk med fluen plassert på nederste tredjedelslinje i venstre hjørne, pekende oppover og med blomstens midtpunkt oppe i høyre hjørne.

Ved bruk av en middels stor blender og en 150mm telemakro fremtrer bakgrunnen nøytral.

Møll

Vanligvis flakser disse bort straks jeg nærmer meg. De smaker ikke godt heller! Tror det var en slik jeg fikk i munnen når jeg klippet gresset sist. Tørt og ekkelt! Spyttet den ut så fort jeg kunne.

Her var jeg så heldig at den satt lenge nok stille til at jeg fikk se dens blå øyne, for de er da lyseblå, eller?

Jeg synes den ser ganske så morsom ut med det buskete skjegget og de lange følehornene. En skikkelig raring dette!

Jeg tror det er en møll av et eller annet slag, men hva som er det eksakte navnet vet jeg ikke. Så jeg får spørre en biolog.

Solhatt (Echinacea)

Solhatt er like vakre som knopper som fullt utvokste blomster. Her vises en knopp i to forskjellige varianter. Jeg liker disse blomstene så godt fordi de har så mange flotte detaljer.

Vil du være med så heng på!

Hva slags fotograf skal jeg kalle meg? Naturfotograf? Jo, jeg tar bilder i naturen, men det virker som om makrofotografering ikke er fullt ut anerkjent innen naturfotografering. I alle fall om man ser på oversikter over naturfotografer så dreier dette seg i hovedsak om landskapsbilder eller bilder av fugler eller større dyr. Bilder av insekter og blomster finner jeg bare unntaksvis.

Hva med makrofotograf da? Jo, kanskje, men jeg inkluderer ofte så mye av omgivelsene som del av min komposisjon av et bilde at insektet ikke gjengis i 1:1 eller større hvilket jo er definisjonen av makro.

Hva med nærfoto da? Jo, det er jo det jeg driver med bortsett fra at jeg i hovedsak konsentrer meg om det jeg finner i naturen.

Hva med nær-naturen-fotograf da? Jo, dette er kanskje den beste beskrivelsen av hva jeg fotograferer. Men det er vel ikke noe som heter dette? Så hva skal vi kalle oss da? Noen som har et forslag?

Jeg skulle gjerne visst om flere er som meg som er opptatt av det store i det lille, det lille i det store, hvor det er naturlig å ha med mye av omgivelsene rundt objektet og hvor det ikke er nødvendig å komme nærest mulig innpå insektet for å studere detaljene.

Jeg kunne tenke meg å lage en oversikt på bloggen min over andre fotografers blogger eller hjemmesider med bilder i samme kategori/sjanger som meg selv. Hvis du ønsker å bli inkludert på en slik oversikt så send meg en link til din side. Bruk min email: knriise@online.no. Navnet på nettsiden din pluss linken vil komme på oversikten.

Jeg stiller følgende krav til nettsiden/bloggen din:

• Bildene dine må tagges med "macro" eller "makro" slik at det er lett å finne de bildene du har innen denne kategorien. Forøvrig kan siden din handle om hva som helst annet. 
• Bildene må vise nærfoto av ting i naturen det være seg blomster, planter, blader eller insekter.

Makroskudd uke 32

Nikon D7000, Nikkor 105mm, Raynox DCR-250
ISO 1600, f/14, 1/125

Dette er ukas makroskudd. Jeg mener ikke med det å si at bildet er tatt denne uka, men jeg har valgt å hente dette bildet frem fra arkivet, frem fra glemselen. Et bilde som selv om det kan være tatt for flere år siden vekker til live i meg gleden av å fotografere små ting i naturen.

Jeg valgte denne gang å hente frem et bilde av en bitte liten larve jeg møtte på min vei i fjor. Jeg tok larven med meg til mitt makrotelt og fotograferte den der.

Du kan lese mere om historien bak dette bildet og se flere bilder av larven utføre akrobatiske øvelser her:
http://makrotips.blogspot.no/2011/07/en-bitte-liten-larve.html

Tidligere presenterte makroskudd:
Uke-31: http://makrotips.blogspot.se/2011/07/keiserkape.html

Uke-30: http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

Bløtvinge høyt på strå

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det VAR en helt annerledes sommer i år. Til tross for at mange har klaget over store nedbørsmengder, så var det veldig tørt på hytta vår. Vi hadde brunsvidd gressplen og det var tørt mange steder. Dessuten var det mye vind og kaldt.

Været var nok også årsaken til at insektslivet var helt annerledes enn før. Når jeg titter på hva jeg fotograferte på samme tider de to forrige årene, så var det mange insekter jeg ikke så eller knapt så i år.

Hvert år opplever vi også at flyvemaurene svermer. Det skjer plutselig en dag, gjerne mot slutten av juli, at terassen blir helt svart av maur. Så fylles luften og det blir umulig å være ute. Vinduene må stenges ellers trenger de seg inn mot lysene. Dette opplevde vi ikke i år.

Hva vi derimot så mye til var bløtvinger. De er jo også så lette å få øye på med sin sterkt oransje farge. Jeg synes vel kanskje de var mindre enn vanlig i år, men mange var det av dem.

Her en i toppen av et gresstrå.

Solhatt i solnedgang

Alfa og omega innen fotografering er lys. Fotografering betyr jo å tegne/male med lys.

Da er det godt å ha et kamera som håndterer å ta bilder under dårlig lys, og det gjør Nikon D700.

Disse bildene ble til under dårlige lysforhold, tatt om kvelden mens sola gikk ned. Jeg måtte derfor opp i ISO1600 og med største blender dvs f/2.8. Dette var nødvendig fordi det også blåste, så jeg våget ikke å ha kortere lukkertider enn 1/800, og selv da trykket jeg av først når blomsten sto så godt som stille.

Stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet. Dette gjør at bare deler av blomsten fremtrer skarpt, men fordelen er at bakgrunnen kastes ut i en diffus uskarphet.

Bakgrunnen her er tørt, høyt gress, og de skyggene dere ser er en kombinasjon av lys, forskjellig tetthet i gresset samt at det nok også er i beveglse pga vinden. Selv om blomsten sto nesten stille når jeg trykket av, så var nok gresset i bevegelse. Dessuten var gresset i god avstand til blomstene og fremtrer mørkere enn blomstene i forgrunnen. Bakgrunnen fremtrer nesten i sort og gråtoner. Dette er slik det var og ikke noe som er laget i etterbehandlingen.

Komposisjonen er klassisk hvor blomstenes sentrum er plassert langs tredjedelslinjene.

Solhatt er en meget fotogen blomst fordi den har sterke farger med store konstraster.

I bildebehandlingen er det ikke gjort mye. Jeg har støydempet med Dfine, lagt på litt vignettering og skarpet opp. Det var ikke nødvendig med noen fargejustering.

På de to siste bildene fikk blomsten til venstre besøk av en flue som ønsket å være med på fotoshooten. Jeg så ingen grunn til å retusjere den bort.

Makroskudd uke 31

Dette er ukas makroskudd. Dette er ingen offisiell kåring. Kun basert på min egen subjektive oppfatning. Jeg mener ikke med det å si at bildet er tatt denne uka, men jeg har valgt å hente dette bildet frem fra arkivet, frem fra glemselen. Et bilde som selv om det kan være tatt for flere år siden vekker til live i meg gleden over å fotografere.

Jeg valgte denne gang å hente frem et bilde av en sommerfugl, en Keiserkåpe, fordi jeg har sett så få sommerfugler i år. Det ble mange flere bilder av sommerfugler i fjor. 

Du kan lese mere om historien bak dette bildet og se flere bilder av Keiserkåpe her:
http://makrotips.blogspot.se/2011/07/keiserkape.html

Tidligere presenterte makroskudd:
Uke-30: http://makrotips.blogspot.se/search?q=Gresshoppa+som+kunne

Edens hage

Det skal ha vært vakkert i Edens hage. Jeg har aldri vært der, men jeg er sikker på at det må ha sett ut som på dette bildet. Vakkert, - ikke sant? (I alle fall i mine øyne.)

Info om bildet:
Nikon D700, Sigma 150mm Makro. ISO 1600, f/4.5, 1/320 sekund. Stativ. Motlys.
Jeg kunne ha valgt en helt nøytral bakgrunn og ryddet bort stråene, men her ønsket jeg å ha alt dette med da jeg synes det tilfører bildet en atmosfære.

Klinte

Nei, dette handler ikke om noen som klinte, men blomsten Klinte (Agrostemma githago).

Noen ble kanskje litt lei seg nå. Men dette er en meget spennende blomst, for den er faktisk svært sjelden. Derfor er jeg ikke 100% sikker på at det er en Klinte, - bare 99,9 % sikker. Jeg har sjekket min faktabok om blomster, og den eneste jeg finner som likner på den jeg tok bilde av er nettopp Klinte.

Om denne blomsten står det i boken (Faktum Referanse Flora av Kirsten Bruhn Møller og Knud Ib Christensen, en praktisk håndbok om de vanligste ville planter i Norden):

Nellikfamilien. 30 - 100 cm. Opprett, mykhåret plante med linje- til lansettformede blad og enkeltsittende, langstilkede blomster som blir opptil 5 cm i tverrmål. Kronbladene er utrandete og mangler bikrone. Kapselen åpner seg med 5 tenner. Planten er opprinnelig innført fra østlige del av middelshavsområdet. Frøene er giftige og kan være farlige for mennesker og dyr hvis de ved et uhell blir blandet inn i melet.

Mykhåret og 5 tenner.