Makroskudd uke 26

Denne gangen har jeg valgt å ikke velge ett bilde, men en serie med bilder som har en ting til felles. Om sommeren tiltrekkes insekter av lyskilder og lyse flater og på hytta vår kan vi om morgenene finne mange insekter på de hvite ytterveggene nær utelys eller på vinduene dersom det har stått på lys inne.

På bildet over ser man en gresshoppenymfe sittende på veggen. Jeg syntes at en hvit vegg ble for kjedelig og valgte da å kombinere bildet med et bilde av en teksturert flate i photoshop ved hjelp av layers teknikken.

Dette bildet viser en gresshoppe som kryper over et vindu. Man kan se sporene den har laget når den krøp fremover. Et utradisjonel bilde fordi man her betrakter undersiden av gresshoppen noe man sjelden ellers gjør. Fokus og eksponering må legges på ett punkt på hoppa, da bildet lett blir undereksponert i motlyset fra vinduet.

Her en Korsedderkopp hengende rett foran en vegg. Man kan skimte flekkene fra den noe ru overflaten til veggen i bakgrunnen. Den hang helt stille hvilket ga mulighet for å kunne bruke en veldig liten blenderåpning for å få maksimal skarphet.

Undersiden av en svermer som sitter på et vindu. Denne var vanskelig å eksponere da konstrastene var svært store. Svermeren var mørkebrun og motlyset var kraftig, men det bidro til at lyset skinte gjennom vingene. For å dempe det kraftige motlyset i bildet, som ellers bare ville fremtrådt som utbrent hvitt høylys, valgte jeg å kombinere bildet med et lag med brun tekstur.

Her en annen svermer hvor motlyset ikke var så kraftig. Da fremkommer glasset med alt støvet og pollenkornet godt, men hvor grønnfargen i glasset blir en fin kontrast til den lyse svermeren.

Så dette er et tips til dere som ikke finner insekter å fotografere. La lyset stå på i stuen om natten og ta så en titt på vinduene om morgenen og prøv å finne noen insekter å fotografere. Nyttig å vite også for de som har fobi mot insekter. Med en glassrute mellom blir de jo enda mindre farlige.

Lykke til med jakten!

On top

Hei du!

Det er enda finere her oppe!

Hvilken utsikt!

Se min snabel!

Når insektene befinner seg på toppen av en blomst som her, blir avstanden til annen vegetasjon så stor at den blir fullstendig uskarp. Da er det mulig å redusere blenderåpningen så langt det lar seg gjøre, men husk at lukkertiden helst ikke bør bli kortere enn 1/brennvidden. 

Her benyttes som vanlig en Sigma 150mm, hvilket da skulle gi 1/150 sekund. Bildeinfoen for bildene er:

BILDE-1: ISO 800, 150mm, f/13, 1/100 (men jeg brukte stativ så det gikk bra)

BILDE-2: ISO 800, 150mm, f/10, 1/125

Overskyet vær. Hadde sola skint, så hadde det lett blitt utbrente høylys i den hvite blomsten og hvite flekker i det blanke skallet på flua.

Man kan diskutere komposisjonen i bildet nr 2. Normalt ville jeg hatt flua til venstre og med mere luft foran den, men jeg klarte ikke å bestemme meg for hvordan jeg skulle beskjære blomsten eller hvilket format jeg skulle velge.

Begge bildene er utsnitt. Bildet under viser et helt uredigert bilde. Dette er så nært som jeg kommer med min 150mm på mitt fullformats kamera. Jeg hadde oppnådd en større forstørrelse enten ved å benytte et croppe-kamera som f eks Nikon D7100 eller ved å benytte en Raynox forsatslinse. 

For de av dere som har iPhone eller iPad, så kan dere laste ned fra Appstore appen iDof calculator fra avs-soft.com. Med den bildeinfoen/kamerainnstillingene jeg her har benyttet viser iDof calculator at den faktiske DOFen er kun 0.33 cm. Det er jo faktisk veldig liten dybdeskarphet og denne prøver jeg alltid å legge på øyet. Det som befinner seg foran og bak DOF er ikke nødvendigvis uskarpt, - bare mindre skarpt. Og de store kontrastene som hårene på flua har bidrar også til å gi inntrykk av at skarpheten er dypere, dvs at DOF er enda større enn den egentlig er.

Blåvinge (Polyommatinae)

Jeg tror dette er en Engblåvinge (Polyommatus.semiargus), men er ikke sikker.

Mange forteller meg at de sliter med å bruke stativ ved makrofotografering fordi innen de har fått stilt inn stativet riktig, så er motivet borte. Og JA, dette skjer meg også ofte. Det som gjelder er:

1. Ha stativet innstilt i riktig høyde, - i alle fall nesten. Når jeg "går på jakt",  så jakter jeg i samme høyde som stativet er stilt inn på. F eks i halv meters høyde fra bakken. Eller så har jeg stilt det i horisontal posisjon og med vinkelsøkeren på kamera hvis jeg ser etter motiv helt nære bakken. Da er det bare mindre justeringer som skal til.
2. Beveg deg sakte og forsiktig. Snik deg innpå motivet. Ikke skap skygger eller brå bevegelser.
3. Vær tålmodig. Bedre lykke neste gang.

Jeg jaktet denne Blåvingen i et område på ca 10 meter. Hver gang den flyttet seg, lot jeg den først sitte stille litt før jeg langsomt nærmet meg. På bildet helt øverst ser man at den har rullet ut tunga og suger nektar. Da er den opptatt og konsentrert om dette og langt mere tolerant på at du tar bildet. På bildet under derimot er den ikke opptatt med annet enn kanskje å betrakte meg. Da fløy den hastig videre.

Men enga var tett av strå og blomster, så det var ikke lett å finne en nøytral bakgrunn. På bildet under ser man dette godt og også et strå rett foran sommerfuglen. Dersom jeg hadde prøvd å fjerne strået, så kan du være sikker på at sommerfuglen hadde fløyet videre med en gang. 

Nikon D700, Sigma 150mm, ISO 800, f/9, 1/400 sekund

Løsningen da blir å bruke en langt større blenderåpning. Som du ser ble bakgrunnen langt mere sløret og strået foran synes nesten ikke. Dessverre er det et brunt strå som forstyrrer og også ett strå i bunn av bildet, men likevel fungerer dette bedre.

Bildet helt øverst var ett i en serie på mange og det eneste som ble noenlunde bra. Også her er blenderåpningen valgt stor, f/3.5, ISO 800, 1/1600 sekund. På de fleste bildene var det forstyrrende elementer i bildeflaten. For å få tatt bildet helt øverst måtte jeg forfølge Blåvingen fra sted til sted og prøve å snike meg innpå samt få en best mulig fri sikt mot den og en akseptabel bakgrunn. Dette var langt fra lett. Må bare håpe på en ny mulighet hvor den setter seg på toppen av noe som rager over resten av terrenget. Når den som her setter seg nede i gresst blir det svært vanskelig.

Noen klager også over at de ikke rekker å komponere bildet før motivet forsvinner. Da er det bedre å passe på å ha litt luft rundt motivet og så beskjære det i etterbehandlingen.

Nikon D700, Sigma 150mm, ISO 800, f/3.5, 1/2500 sekund

Makroskudd uke 25

Når jeg valgte meg dette bildet fra arkivet mitt, så var det fordi bildet like gjerne kunne vært tatt i dag. Nå står Lupinene tett og frodig i hagen og Humlene summer ivrig fra blomst til blomst.

Jeg liker dette bildet spesielt godt på grunn av fargene mot den sterkt grønne bakgrunnen og motlyset som laget fine bokeh-ringer. Fokus og eksponeringspunkt er lagt på Humla og Lupinens stilk og Humla er lagt på tredjedelslinjene i bildeflaten.

Ut og fotografer makro!

Nå gjelder det bare å komme seg ut og ta for seg av de mange spennende makromotivene som finnes der ute i naturen eller i din egen hage. Jeg kommer ofte ikke lenger enn til min egen hage. ;-)

Hadde besøk av en sverm av Stær i går, og jeg kunne da se at de var langt flinkere enn meg til å finne insekter. Se bare på denne på bildet under. Så motivene finnes der. Det er bare å lete. Jeg fant ikke så mange andre enn fluer, så kanskje hadde Stærene forsynt seg godt med det beste fra matfatet.

Så til dagens leksjon i makrofotografering. Når jeg la ut bildet øverst så var det ikke fordi bildet er noe makroskudd, men fordi jeg har lyst til å formidle noen av de utfordringer man står overfor når man skal ta slike bilder.

Det var en grå og regntung dag hvor det fortsatt blåste ganske friskt. Det innebar at lyset var fint, men svakt. Fint på den måten at lyset blir bløtt/mykt. Overskyede dager kan være veldig bra. Man får langt mindre skygger og harde kontraster da. Men svakt lys krevde at jeg måtte opp i ISO 1600 fordi det også blåste, og for da å få skarpe motiver, må man bruke korte nok lukkertider.

Bildeinfoen ble følgelig: ISO 1600, f/5, 1/800. Kamera: Nikon D7100 med Sigma 150mm Makro hvilket gir en effektiv brennvidde på 225mm. Støy fjernet med Nik Softwares Dfine.

Utfordringen var: Svakt lys, vind, liten blomst (ca 1 cm i diameter), liten flue. Store kontraster (mørk flue på hvit blomst) gjør det vanskelig å eksponere rett.

Min måte å løse utfordringen på:
Stativ (alltid). ISO 1600. Kort lukkertid. Seriebildetagning i det øyeblikk hvor motivet står mest stille. Ett fokuspunkt lagt på hodet. Sentrumsdominert eksponering. Tok bildet ovenfra for å få så store deler av fluen skarp ved at store deler av flua ligger i plan med sensoren.

En hvit blomst blir veldig lett utbrent i høylysene. Og de mørke partiene på flua kan også lett bli for mørke og miste informasjon hvis det eksponeres lavere.

En annen ting man skal være klar over er at lyse partier i et bilde, slik som også her, kan føre til at oppmerksomheten heller trekkes mot blomsten og ikke flua.

Komposisjonsmessig prøver jeg alltid å tenke diagonaler og tredjedelslinjer.

I etterpåklokskapens navn her jeg nå sitter og betrakter bildet så kunne jeg nok ha gått ned til 1/400 sekund og valgt en mindre blender for å få enda bedre dybdeskarphet.

Jeg kunne også tilført litt mere lys på flua ved hjelp av et videolampe eller helst en LED-lommelykt (jeg ville hatt lyset på flua, men ikke på blomsten). Men slikt gir også en fare for å skremme bort insektene.

Og helt til slutt så kunne utfordringen vært løst ved ikke å ta bildet og heller finne seg et annet. ;-)

ISO 800, f/8, 1/160 sek, 300mm

Det er mange fluer nå, men mange er svært små. Med Nikon D7100 og Sigma 150mm i 1,3X bildefelt-funksjon blir den effektive brennvidden 300mm. Og selv da er dette et utsnitt av et bilde.

Makrotips uke 24

Det lille i det store, - det store i det lille, var tanken jeg fikk da jeg tok dette bildet. Denne unge Sabelgresshoppen (tror jeg at det er) var svært liten der den satt på et syrinblad. Jeg likte å ta bildet bakfra hvor den liksom skuer inn i fremtiden (som er lysegrønn akkurat som håpet). 

Makroskudd uke 23

Det er en stund siden jeg har vært på makrojakt nå, så jeg vet ikke, men kanskje har disse vakre blomsterfluene dukket opp igjen. Denne er fra tidligere år.

Her sitter en på toppen av, spissen av furunåler. Jeg valgte å fotografere den ovenfra hvilket gir en stor skarp flate siden så store deler av flua er i samme plan.

Tips til bedre makrobilder

ISO 400, f/8, 1/250

På min andre tur i hagen fant jeg disse insektene. I alle fall de jeg klarte å ta noen bilder av. Så flere andre spennende kryp hvilket forteller meg at nå har naturen virkelig våknet til fullt liv.

Tenkte å være kritiker av mine egne bilder for å forklare hva som kunne vært gjort bedre.

Min standardutrustning for makrofotografering er Nikon D700 (fullformat) og Sigma 150mm makrotele. Denne kombinasjonen gir meg passe arbeidsavstand og pene slørete bakgrunner. Under hvert bilde har jeg lagt inn bildeinformasjon. Jeg bruker nesten alltid stativ (tripod med kulehode) som jeg synes jeg klarer å justere raskt ifht motivene. Noen ganger slipper jeg bare ut det ene benet og bruker det som en monopod. Jeg bruker enten autofokus med ett fokuspunkt som jeg som regel legger på øyet til insektet eller så benytter jeg manuell fokusering. Jeg benytter også ett målepunkt for lyset, dvs i fokuspunktet. Dette kan gi utbrente høylys i andre deler av bildet, men det sikrer meg som oftest riktig eksponering der hovedmotivet er.

Alle bildene ble tatt i løpet av ca en halvtime. Det blåste lett og sola skinte fra klar himmel. Med andre ord ikke ideelle forhold for makrofotografering.

Bildekritikk
Øverste bilde: Her valgte jeg å ta med spissen på syrinbladet fordi jeg elsker formen på disse bladene. Det sitter ofte insekter i disse buskene, så her går jeg ofte på jakt.

Når jeg tar bilder så prøver jeg alltid å tenke komposisjon. Her valgte jeg å bruke diagonalen samt plassere billen oppe på venstre tredjedelsskjæringspunkt. Selv med blender f/8 er det liten dybdeskarphet med denne kamera/objektiv-kombinasjonen. Hvis jeg ville hatt mer dybdeskarphet kunne jeg blendet ned ytterligere, men da måtte jeg enten øke i ISO (hvilket går bra på dette kameraet opp til ISO 1600). Lukkertiden bør ikke så mye mere ned, men kunne vært redusert kanskje ned til 1/160 sekund.

Bedre da ville være å benytte en annen kamera/objektiv-kombinasjon. Straks sensorstørrelsen blir mindre og også i kombinasjon med kortere brennvidde, så øker dybdeskarpheten. Men da vil også bakgrunnen tre bedre frem. Det blir følgelig en vurdering hva man helst ønsker. Jeg tror dette bladet befant seg i et mer skyggefullt parti av busken, da sollyset ikke er altfor sjenerende. Det skinner litt i det svarte skallet. Her kunne jeg brukt en diffusor eller skjermet for sola med hånden for å skyggelegge motivet. Jeg synes likevel at i sum fungerer dette bra. Jeg ble fornøyd med dette bildet.

ISO 400, f/8, 1/200

Jeg benytter veldig ofte det kvadratiske bildeformatet. Det meste er allerede sagt om dette bildet i kommentaren over. Men her skinner sola på grensen til å få utbrente deler på bladet.

ISO 400, f/4.5, 1/160

Insekter på strå synes jeg ofte blir et vakkert motiv og disse billene har jeg alltid vært svak for. Det ser dere av bloggen min hvor dere finner mange bilder av disse. En utfordring er imidlertid at strået lett svaier i vinden. Det gjelder å knipse i riktig øyeblikk. Jeg benytter ofte seriebildeopptak. Lukkeriden her er for lang til å fryse strået, så man kan først trykke av når strået står stille. Lyset var her ikke tilstrekkelig til å benytte en mindre blender for å oppnå større dybdeskarphet. Så her måtte jeg justert ISO kanskje helt opp i ISO 1600 for å fått en blender som ville gitt en god nok dybdeskarphet.  Komposisjonen er nok en gang diagonal med øyet på tredjedelslinjen nederst til venstre. De hvite partiene i gresstrået kan lett gi utbrente høylys, men jeg har dette under kontroll her.

ISO 400, f/8, 1/320

Dette er et meget vanskelig motiv. Det er tatt i motlys i skyggen under bladene. Da blir det nesten umulig å unngå utbrente partier. I slike tilfeller ville jeg slått opp en hvit paraply og satt denne på et stativ ganske nære motivet. Dette ville gitt et bløtt/mykt lys som ville vært bedre enn ren skygge. Fargene ville endret seg i planten til mørkere toner og ikke disse irrgrønne man ser her. Motivet ville da bli langt bedre eksponert, men innen man hadde fått rigget alt på plass ville nok insektene forsvunnet. Bedre da å finne noe tilsvarende på en overskyet dag.

Motivet synes jeg er bra, da den godt viser hvor man finner insektene. Titt under blader og i skyggefulle partier. Og selv om billen var hovedmotivet her, så bidro flua til å heve bildet ytterligere.

Komposisjonen er også her diagonal, men billa er noe for mye midtplassert i bildeflaten.

ISO 400, f/6.3, 1/500

Dette er et bilde jeg normalt ikke ville lagt ut. Ja, det er skarpt, men her ser man resultatet av skarpt og hardt sollys. Lyset bidrar til en urolig bakgrunn (øyet trekkes mot de lyse partiene i bildet), og det blir for mye skinn i pelsen til humla.

Komposisjonen er også for midtplassert selv om man finner diagonale linjer i bildet også om man er snill.

Så her ville jeg normalt trukket frem en diffusor (en skjerm med hvit tynn duk trukket over en ramme). Dette er også en grunn til at jeg bruker stativ. Man klarer ikke å holde et tungt kamera med en hånd og en diffusor i den andre, sikte, fokusere og få gode bilder. Hvis motivet er lite bevegelig, så hender det til og med at jeg benytter en "hjelpende hånd". (Søk på det begrepet i bloggen min.)

ISO 400, f/6.3, 1/500

Nok et krevende motiv. Hvite blomster er alltid vanskelig i solskinn, men her fant jeg et skyggefullt parti.

ISO 400, f/6.3, 1/800

Årets første sommerfugl i alle fall på brikka! Her måtte jeg ta av stativet, da sommerfuglen sto langt inne i en furubusk. Sommerfugler er vanskelige å få skarpe over hele flaten fordi de er så store. Da velger man enten å ta bildet rett ovenfra eller rett fra siden. Straks det blir som her, - halvt bakfra, velger jeg å legge fokus på hodet og med tilstrekklig dybdeskarphet til å få følehornene skarpe.

Lyset er også her fullt sollys hvilket her fungerer ganske bra. Jeg valgte å vri kameraet slik at jeg fikk sommerfuglen i diagonal.

Men bildet er kjedelig, bortsett fra at det er en vakker sommerfugl. Jeg liker helst å ta bilder av sommerfugler forfra hvor jeg ser snabelen og kan se den inn i de store øynene.

ISO 400, f/8, 1/320

Nok et grelt eksempel på skarp og hardt lys hvor sola skinner i det blanke skallet til vepsen. Rett fra siden gir et skarpt bilde over mesteparten  av insektet. Jeg synes ikke et slikt bilde er pent, men som dokumentasjon av hvordan en veps ser ut er det OK.

Bildet er også kjedelig som motiv. Det skjer ikke noe spennende annet enn at de som er redd for veps kanskje blir det når de ser bildet. ;-) Unnskyld dere som har fobi mot veps!

På en liten tur i hagen fant jeg ...

... litt av hvert av små kryp. Masse fluer og en masse mygg også. Det ser ut til at det fuktige været og god temperatur har gitt ideelle vekstvilkår for disse insektene. Tror nok vi må slåss med disse i sommer.

Denne flua klapper i hendene i fryd over det fine været. Tidlig på morgenen satt den ganske så rolig der den gjemte seg inne blant syrinbladene. Jeg elsker å lete etter insekter på syrinbuskene våre fordi bladene har så fine former og nydelig grønnfarge.

Disse hvite, vakre blomstene hadde jeg ikke hjerte til å klippe bort, da jeg slo gressplenen. Disse fikk stå i fred.

Stankelbein er det også enormt mange av. Har aldri sett før at de har irrgrønne øyne.

Vet ikke hva dette er, men tror det kanskje er en flyvemaur. Tror jeg har tatt bilde av noe slikt før. De hvite prikkene er pollen.

Og dette var hva jeg fant på en kort tur i hagen.

Det eneste som blomstrer her hos oss er Løvetann, Smørblomst, Fioler, Epleblomster, Forglemmegei, Strandnellik og disse hvite som jeg ikke husker navnet på. Det var da ganske mange blomster det?

Det blir spennende å se hva slags sommer dette blir. Hver sommer blir forskjellig med hensyn til vær og  temperatur og da preges også naturen av det med hensyn til hvilke blomster og hvilke insekter som får dominere.

Alle bildene ble tatt med Nikon D700 (fullformat) og Sigma 150mm Makrotele og på stativ. Det blåste lett. Da gjelder det å knipse i akkurat det øyeblikket hvor fokus sitter. Bruk seriebildeopptak og ett fokuspunkt. Jeg legger alltid fokus på øynene til insektet. For å få kort nok lukkertid måtte jeg opp i hele ISO1600, men kameraet gir ikke mer støy enn at det lett lar seg fjerne med Nik Softwares sitt Dfine program.

Makroskudd uke 22

Jeg valgte meg dette bildet fordi nå er sommeren virkelig her. Og med den også mange sommerfugler. Dette bildet er spesielt på den måten at sommerfuglen nok ikke vet hvor nær faren truer. Rett bak det vakre syrinbladet lurer det en edderkopp og jeg har sett sommerfugler større enn denne som har måttet gi opp i kampen for å komme løs fra trådene i edderkoppens nett. Én eneste tråd er nok til å fange selv en stor og sterk sommerfugl og straks den kjemper så sitter den fast i flere. Det er ikke mange millimetrene mellom sommerfuglens ben og trådene til edderkoppen her.

Nå vet jeg at denne Timoteismygeren klarte å fly videre, men jeg har sett andre sommerfugler gi opp i kampen om å komme fri.

Nå er alt knallgrønt rundt oss, og jeg starter jakten etter insekter å fotografere. Det ser ut til å bli mange av de i år. Mye fuktighet og sterk varme er en god kombinasjon for å få naturen til å skyte fart.

Først skal gresset klippes. Det skal bli gressplen rundt huset vårt. Først kommer da fuglene for å finne mat som jeg skremmer opp under klippingen. Men i randsonen rundt huset vårt skal gresset få stå og der skal jeg på makrojakt! God jakt til dere andre også!