Betydningen av pollinering

Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med å utrydde flere av dem.

Teksten i dette blogginnlegget er i sin helhet hentet fra Sabima sine nettsider og er kun en liten del av hva de skriver om pollinering. Dere kan lese mer her: https://www.sabima.no/trua-natur/humler-og-bier/ . Jeg har i flere blogginnlegg gitt uttrykk for min bekymring og undret meg over at jeg i år knapt ser flyvende insekter. Jeg har fotografert makro i mange år og har knapt opplevd en sommer som denne med hensyn til mangel av insekter. Det kan være flere årsaker til at insektene er borte. Dette blogginnlegget omhandler en mulig årsak.


Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. De jobber ved å foreslå politiske løsninger og spre kunnskap om økologiske sammenhenger.

Bier og humler, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg. Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter. Matplanter som raps, tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineres nesten utelukkende av bier, inkludert humler. I dag er en tredel av villbiene utrydningstrua, og det truer matproduksjonen vår.



Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet til 1300 milliarder kr hvert år.

Kulturlandskap som slåtteeng, slåttemyr og kystlynghei er levested for mange av våre bier, men står i fare for å bli borte fra norsk natur. Gjengroing og intensivering av landbruket som fører til at det ikke lenger slås eller beites er hovedårsaken til det. Det er med andre ord landbrukspolitikken som har vært drevet de siste årene, og som drives nå, kan bety slutten for mange av villbiene våre.



Det høres kanskje ut som en klisje, men i naturen henger alt sammen med alt. Når vi slutter å ha dyr på beite eller slå gresset, forsvinner matfatet til humlene og de andre biene. Matfatet deres er blomstrene som blir borte under busker, trær eller andre høye plantevekster som overtar når ingen beiter eller slår lenger. Blomstene i det åpne kulturlandskapet er ofte lyselskende og lave og dør når landskapet ikke holdes åpent.

Gjødsling er en annen konsekvens av moderne jordbruk som truer biene. Gjødsel favoriserer noen få, nitrogenelskende planter, mens mange andre arter ikke tåler mye gjødsel, og dør ut.



Mangfoldet av blomsterplanter sikrer bier og andre pollinerende insekter mat gjennom hele sesongen. For mangfold av blomster er også mangfold av blomstringstiden. Det er når plantene blomstrer at det er mat – i form av nektar og pollen.


En blomstereng her og en kystlynghei der er ikke et problem, naturen tilpasser seg små endringer i naturen. Men når det gror igjen eller gjødsles i mange nok blomsterenger og andre åpne kulturlandskap kan arter dø ut. Det er det som skjer nå.