Oldenborren og historien bak

Nikon D750, ISO360, 150mm, f/8, 1/160

Jeg blir like entusiastisk hver gang jeg finner et insekt å fotografere. Mindre entusiastisk ble jeg da jeg googlet og fant ut at dette nok er en Oldenborre som er et beryktet skadeinsekt. Gressplenen vår er brunsvidd i flekkete områder og jeg har alltid trodd at det skyldtes for lite regn. Med vanningsforbud er det ikke så mye man kan gjøre med det. Men de gulbrune områdene kan også skyldes at oldenborrens larver spiser opp gressrøttene.

Jeg fant den på min jakt etter insekter å ta bilder av. Den krabbet gjennom gresset og prøvde om og om igjen å komme seg opp i vegetasjonen for å slå ut vingene og fly sin vei. DET ville bli et fint bilde, tenkte jeg, om jeg kunne få bilder av den i det øyeblikk den lettet.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1000

Så jeg tenkte jeg skulle hjelpe den litt på vei. Hjalp den til et sted med høyere vegetasjon og litt ugress med kraftigere stilker. Men da krabbet den bare i en annen retning bare for å oppleve at intet gresstrå var kraftig nok til å bære den store billen.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1000

Til slutt løftet jeg den til en skjermplante og satte den på toppen der. Men da var den enten så sliten eller så redd at den heller krabbet under blomsterskjermen og hang der i skyggen for sola.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/8, 1/800

Der hang den stille og rolig, for det meste, og lot meg ta så mange bilder jeg bare ønsket. Jeg startet opp med Nikon D500 med 80-400mm, gikk så over til Lumix GX80 og til slutt Nikon D750. Se bildeinfo under bildene.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/8, 1/800

Som man vel også kan se av bildene, så gir et croppekamera som Nikon D500 og et m43-kamera omtrent den samme bokeh. Det er riktignok ikke helt sammenliknbart for på croppekameraet er brennvidden over dobbelt så lang. Den vesentligste forskjellen ses i forhold til fullformatskameraet Nikon D750, på det øverste bildet, som gir en helt utvisket bakgrunn.

Jeg har for meg vært svært vanskelig i år å komme på skuddhold på sommerfuglene. Da benytter jeg heller en telezoom fremfor mitt vanlige makroobjektiv. Viktig som alltid er det å prøve å posisjonere seg lavt slik at man får avstand mellom motivet og bakgrunnen.

NikonD500, ISO400, 400mm, f/7.1, 1/1250

På bildet over fikk jeg med en "linselus" som bivånet scenarioet. En utfordring var at det for det meste var meget sterk sol. Dette gir skinn i skallet på billen og utbrente høylys ikke minst på den hvite blomsten. Dette stiller meget stor krav til kameraets evne til å håndtere stor dynamikk i bildene. Jeg undereksponerer bildene og måler lyset med punktmåling på motivet og korrigere det hele i raw-konverteringen.

På det øverste bildet har jeg benyttet en diffusjonsskjerm (tynt hvitt stoff spent opp på en ramme) for å gjøre lyset mykere. Da fungerer skjermen og sola som en stor softboks. Jeg synes dette ofte gir de beste bildene.

Lumix GX80, ISO200, 120mm, f/5, 1/800