Alpeklematis

Hagen fylles nå etter hvert med fler og fler blomster. Alpeklematisen vår er full av knopper og i sola har mange av de slått ut i full blomst.

Fotografert med Nikon D700 og Sigma 150mm, ISO400, f/5.6, 1/320, håndholdt. I motlys, men med blomsten i skyggen.

Komposisjonsmessig ville jeg nok lagt den blå knoppen litt lengre til venstre i bildeflaten, men jeg synes det flikete bladet i bakgrunnen er så fint at jeg ønsket også å ha dette med.

Utfordringen var å finne en enslig knopp/blomst med en passende rolig bakgrunn og ikke for mye lyse partier i bakgrunnen eller flekker med utbrente høylys. Her går bakgrunnen mer i grått enn i hvitt hvilket er bra.

Lys eller skygge

Skal man fotografere blomster i lys eller skygge? Jeg er alltid like usikker. Noen ganger er det ene bedre enn det andre. Derfor tar jeg gjerne bilder med begge valgene. I dette bildet er blomsten i sola mens bakgrunnen er i skygge. Men de indre delene av blomsten ligger også i skygge. Derfor blir det etter min mening mere liv i dette motivet fordi lys og skygge får spille i blomsten.

Og aller best blir det kanskje om man fotograferer i motlys slik som på bildet over.

På bildet under ligger hele blomsten i skygge mens bakgrunnen er i sola. Med de grønnfarger som råder om dagen nå lyser naturen irrgrønn mot en. Den sterke grønnfagen kan virke forstyrrende og det kan virke som det blir et grønnstikk i bildet.

På bildet under er blomsten i fullt solskinn og eksponeringen målt på blomsten med punktmåling. Dersom jeg hadde målt lyset over hele flaten ville det hvite i blomsten blitt helt utbrent.

Det blir to helt forskjellige uttrykk i de to bildene. Noen ganger synes jeg at å fotografere i skygge kan gi et noe flatt bilde.

På bildet over måtte jeg dempe høylysene noe, men de skal ikke være utbrente nå. Blomster kan bli veldig fine mot en helt mørk eller sort bakgrunn. Jeg kunne ha dratt de få lyse feltene i bildet helt ned i lysstyrke slik at alt rundt blomsten ville blitt helt svart. Og jeg kunne løftet frem/lysnet stilken noe. De deler som ligger i skyggen forsvinner for mye i dette bildet. Og helhetsinntrykket er et bilde med store kontraster. Jeg kunne ha gjennomført mer etterarbeid på dette bildet hvis jeg hadde villet, men de er nå mer eller mindre slik de var rett fra kamera.

Noen ganger skygger jeg for blomsten og bruker en liten sterk lommelykt eller LED-lampe for å lyssette blomsten svakt. Dette kan gi fine resultater.

Et annet alternativ er å fotografere på en overskyet dag. Dette er nok det beste for da er lyset likt både på motiv og bakgrunn. Eller hvor begge deler er i skygge.

Bildene under viser hvor forskjellige bildene kan bli ved bruk av forskjellige blendere og mer eller mindre skygge. Se kommentarer under bildene.

Blomst delvis i skygge og bakgrunn i skygge.
ISO 200, f/5.6, 1/800, 150mm.
Med denne blender blir bakgrunnen langt roligere.

Blomst i sola. ISO 200, f/18, 1/50, 150mm.
Også en del av bakgrunnen er i sola.
Med denne blenderen blir det mere liv i bakgrunnen. Noen vil kanskje si at dette er forstyrrende
mens andre vil si at det skaper mere liv. 

Forskjellige interesser for makrofotografering

Jeg samler på bilder av fugler og synes det er spennende for hver ny art jeg klarer å fotografere. På samme måte er det mange som samler på bilder eller for den saks skyld bare en observasjon av f eks sommerfugler. Nettsiden Lepidoptera - Sommerfugler i Norge: http://www.lepidoptera.no er en slik side. De presenterer seg slik:

Her finner du informasjon om norske dag- og nattsommerfugler, blant annet utbredelseskart, forvekslingsarter, artenes flygetider, vertsplanter, rødlistestatus og tusenvis av fotografier. Du er også velkommen til å registrere deg og legge inn observasjoner og bilder av sommerfugler.

Da er motivasjonen for et makrobilde å dokumentere en forekomst. Har du en slik interesse eller har lyst til å begynne med dette, da er det mange ting du kan gjøre for å finne makromotivene. Vi har et hvitt hus og rundt utelysene om kvelden svermer insektene. Om morgenen er det lett å finne motivene sittende stille på veggen eller vinduene slik som de bilder jeg viser i dette blogginnlegget.

Om du ikke skulle klare å identifisere insektet, f eks gjennom å titte på bildene i Lepidoptera, så kan du spørre en biolog: http://www.bio.no/enbiolog/

Og vil du drive det lenger, så kan du henge opp et hvitt laken om natten og tenne et sterkt lys. Du blir ikke alene særlig lenge tror jeg. Noen fanger insektene på glass og dreper de for så å fotgrafere de døde satt på en liten knappenål. Da kan man rigge til en ideell opptakssituasjon hvor man kan ta stackingbilder, dvs en serie med bilder hvor man for hvert bilde flytter skarpheten på motivet bare bitte litte grann. Egne programmer legger så bildene sammen hvilket gir makrobilder med fantastisk skarphet. Vil du se slike bilder gå til denne nettsiden: http://makrofokus.se/blogg/2014/2/4/lokal-stackning.html og se på John Hallméns sine bilder eller på hans hjemmeside: http://johnhallmen.se

Gi aldri opp

I dag fikk jeg lønn for strevet. Det gjelder å aldri gi opp.

I hagen vår har vi en pilbusk. Den består av mange svært tynne grener med flikete blad. Veldig pen om sommeren når bladene har vokst helt ut. Den står der og bruser i vinden.

Inne i denne oppdaget jeg at det var mange røde store biller. (Rød poppelbladbille. Chrysomela populi.) Veldig vanskelig å fotografere fordi billene sitter langt inne i busken og grenene er mange og tynne. Prøver jeg å komme inn i busken kan billene falle ned. Når det så blåser, vil selv ikke de billene jeg kommer til holde seg i fokus.

Billene er forholdsvis rolige om morgenen når det ennå er kaldt, men straks sola når busken blir de langt mere aktive.

I dag besøkte jeg busken igjen fordi det blåste langt mindre. Nesten ikke et vindpust klokken 8. Og billene var der fortsatt og et par "was doing it"! Dere skjønner hva jeg mener? :-)

Dette er et tips: Mange insekter vender tilbake til de samme mgivelsene eller er der hele tiden hvis du bare ser dem. Og ser du noen insekter i"aksjon", så sitter de forholdsvis stille.

På grunn av skyggen måtte jeg opp i ISO1600. Jeg hentet saksen og klippet bort et par grener rundt billene. Perspektivet ble som det ble. Ingen valgmuligheter der. Stativ selvfølgelig med lukkertid så lang som 1/30 sekund med f/13. De sentrale delene av billene ble skarpe. Skulle jeg oppnådd større skarphet måtte jeg stacket bildene, men det er ikke så lett når de jo er i aktivitet.

Så tipset er: Gi aldri opp! Vend tilbake til samme sted en gang til.

Makrosesongen er i gang, - ingen tvil

En tur i hagen i dag overbeviste meg om at macrosesongen er i gang for fullt. Nå fant jeg mange blomster og mange insekter. Med andre ord er det nå nok av spennende saker å ta fine bilder av.

Utfordringene er de samme som før; vind, skarp sol med harde skygger og insekter som ikke vil sitte akkurat der hvor jeg ville hatt dem.

Utfordringer er til for å overvinnes. Vinden er sjelden konstant, - så da tas det seriebilder mellom vindpustene. Ofte går det bedre med manuell fokus enn en autofokus som bare jager etter å finne fokus. Noen motiver blir bedre når man lager skygge selv eller benytter en diffusor for å gjøre lyset mykere. Noen ganger synes jeg motivene da blir for flate og at det blir mere liv med litt lys og skygge. Når insektene ikke vil være der jeg vil, så er det ikke mye man kan gjøre med det annet enn å være tålmodig og så glede seg stort når de endelig beveger seg dit jeg vil.

Dette motivet har jeg gitt to forskjellige utsnitt og gjennom det helt forskjellige uttrykk. Skarpheten la jeg på støvbærerne. Blendervalget ble f/7.1 hvilket ga tilstrekkelig dybdeskarphet i blomsten i kombinasjon med en ikke altfor forstyrrende bakgrunn. Jeg tar mange bilder med forskjellige blendere for det kan være vanskelig å vurdere resultatet før man ser det på den store skjermen. ISO200 gir ingen støy i bildet på bekostning av en lang lukkertid på 1/80 sekund som er lang med tanke på at brennvidden er 150mm. Derfor ble selvfølgelig stativ benyttet.

Bakgrunnen er en steinete grusgang i grått hvilket passer bra til den mer rosa blomsten. På bildet under kommer mer av fargespillet i grusgangen til syne.

Og blomsten vet jeg ikke hva heter, men jeg tror den tilhører Storkenebb-familien.

Det store i det lille

Er det ikke rart at noe av det minste i naturen kan være blant det vakreste av alt? Disse blomstene er bare noen få millimeter store der de troner på toppen av tynne stilker som vibrerer selv i de minste vindpust. Så de er ikke enkle å fotografere. Knøtta små og vil ikke stå i ro.

Fotografert med Nikon D700 og Sigma 150mm på stativ 10cm over bakken, manuell fokus (seriebilder når blomsten befinner seg i skarphetsområdet), 1/1000 sekund og f/5.6.

Kan man bruke et teleobjektiv for macrobilder?

Ja, det kan man, men uttrykket blir annerledes enn med et makroobjektiv. Man kan ta bilder av motiv som fyller en stor del av bilderuten, men fordi man sjelden kommer nære nok motivet, så blir bakgrunnen mer synlig. En annen grunn til dette er at man sjelden har like store blendere på teleobjektiv, og med mindre blender desto bedre dybdeskarphet blir det.

Når man skal fotografere de små markblomstene om våren, så finnes det mange stiler å velge blant. Man kan, som jeg tidligere har gjort, velge å isolere én enslig blomst og ta et nærbilde av denne. (Se gjerne på mine andre bilder av Hvitveisen. Se etiketter i bunnen av dette innlegget.) Gjerne i et lavt perspektiv med fokus på støvbærerne.

Så kan man velge liten eller stor dybdeskarphet for å gjøre bildet mykt og "soft" eller for å få frem flere av detaljene med større dybdeskarphet.

Her valgte jeg å vise hvitveisen i et naturlig miljø slik den ofte vokser i naturen. Der den titter opp av skogbunnen og i selskap med flere andre. Jeg valgte å benytte det teleobjektivet jeg hadde med meg og la fokuset på en enslig blomst i bildet.

I etterbehandlingen valgte jeg å mørklegge de øvrige deler av bildet ved hjelp av en "Burn" pensel. Jeg økte også kontrast og skarphet noe på den blomsten som jeg valgte å sette i fokus i bildet.

Med et teleobjektiv på full blenderåpning blir dybdeskarpheten liten slik at de andre blomstene fremtrer uskarpe. Likevel evner ikke teleobjektivet å kaste ut bakgrunnet i et fint slør slik som et makroobjektiv hadde kunnet. Hadde jeg brukt en telemakro, så kunne jeg gått mye nærmere blomsten og omgivelsene ville da bli helt vasket ut i et uskarpt slør.

Jeg valgte også å beskjære bildet i 16:9 format som jeg synes passer til den komposisjonen som blomstene befinner seg i.

Utstyret jeg brukte var Nikon D7100, Nikkor 80-400mmVR (her på 400mm), håndholdt, f/5.6 og 1/2000 sekund.