Kan man bruke et teleobjektiv for macrobilder?

Ja, det kan man, men uttrykket blir annerledes enn med et makroobjektiv. Man kan ta bilder av motiv som fyller en stor del av bilderuten, men fordi man sjelden kommer nære nok motivet, så blir bakgrunnen mer synlig. En annen grunn til dette er at man sjelden har like store blendere på teleobjektiv, og med mindre blender desto bedre dybdeskarphet blir det.

Når man skal fotografere de små markblomstene om våren, så finnes det mange stiler å velge blant. Man kan, som jeg tidligere har gjort, velge å isolere én enslig blomst og ta et nærbilde av denne. (Se gjerne på mine andre bilder av Hvitveisen. Se etiketter i bunnen av dette innlegget.) Gjerne i et lavt perspektiv med fokus på støvbærerne.

Så kan man velge liten eller stor dybdeskarphet for å gjøre bildet mykt og "soft" eller for å få frem flere av detaljene med større dybdeskarphet.

Her valgte jeg å vise hvitveisen i et naturlig miljø slik den ofte vokser i naturen. Der den titter opp av skogbunnen og i selskap med flere andre. Jeg valgte å benytte det teleobjektivet jeg hadde med meg og la fokuset på en enslig blomst i bildet.

I etterbehandlingen valgte jeg å mørklegge de øvrige deler av bildet ved hjelp av en "Burn" pensel. Jeg økte også kontrast og skarphet noe på den blomsten som jeg valgte å sette i fokus i bildet.

Med et teleobjektiv på full blenderåpning blir dybdeskarpheten liten slik at de andre blomstene fremtrer uskarpe. Likevel evner ikke teleobjektivet å kaste ut bakgrunnet i et fint slør slik som et makroobjektiv hadde kunnet. Hadde jeg brukt en telemakro, så kunne jeg gått mye nærmere blomsten og omgivelsene ville da bli helt vasket ut i et uskarpt slør.

Jeg valgte også å beskjære bildet i 16:9 format som jeg synes passer til den komposisjonen som blomstene befinner seg i.

Utstyret jeg brukte var Nikon D7100, Nikkor 80-400mmVR (her på 400mm), håndholdt, f/5.6 og 1/2000 sekund.