Hvorfor jeg bruker Olympus Micro Four Third kamera til makrofotografering

Det kamera jeg oftest velger når jeg skal ut i hagen vår for å lete etter makromotiver er Olympus E-M10II. Og jeg har flere kameraer å velge blant som alle kan ta gode makrobilder. Så hvorfor velger jeg nettopp dette? Og hvorfor har jeg flere kameraer og ikke bare ett? I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi noen svar.

Vanligvis når jeg skal fotografere makrobilder så går jeg på oppdagelsesferd. Jeg vet følgelig ikke hva jeg finner på min vei, om motivene er små eller store, om de står stille eller raskt vil stikke av eller ... Det gjelder å kunne være forberedt og kunne ta bilder raskt. Med andre ord må jeg ha et kamera som raskt lar seg betjene, raskt finner fokus og som tar mange bilder i rask serie. Et action kamera for små motiv kan man gjerne kalle det. Noen tror jeg har stor tålmodighet og bruker lang tid på hvert bilde jeg tar. Jeg er egentlig ganske utålmodig og de fleste bildene er faktisk snapshots, men jeg kjenner kameraet veldig godt og vet hvordan jeg raskt kan endre innstillingene.

Olympus E-M10II er et lite og lett kamera. Det har meget rask autofokus med mange fokuspunkter spredd utover hele bildeflaten hvor jeg lett og raskt kan sette fokuspunktet akkurat der jeg ønsker det. Jeg bruker kun ett fokuspunkt som jeg prøver å legge på øyet til insektet. Jeg prøver også å komponere bildet i opptakssituasjonen og er veldig bevisst på tredjedelsregelen.

Kameraet har også 5-akses bildestabilisering som mange ganger blir ekstra nyttig når jeg har dårlig lys og lar meg mange ganger ta bilder med bare én hånd.

Jeg bruker sjelden blits. Jeg ser mange fordeler med å benytte det, men opplever også en god del ulemper med å bruke blits, så som regel prøver jeg å unngå det. Dersom man skulle ønske å bruke blits, så har kamera mulighet for trådløs kontroll.

Kameraet lar meg raskt endre blender og eksponering med høyre tommel og pekefinger. To fingre på en og samme hånd styrer dette nærmest som i en refleks og jeg ser i den elektroniske søkeren akkurat hvordan bildet blir og hvor mye jeg må kompensere det være seg for dybdeskarphet eller eksponering.

Dybdeskarpheten blir større med bruk av mindre sensor og ofte er dette ønskelig og spesielt ved fotografering av insekter. Dersom jeg skulle ønske meg en svært diffus og utvisket og nøytral bakgrunn går jeg inn og henter min fullformats speilrefleks med Sigma 150mm. Så denne brukes i de tilfeller hvor jeg ser at en slik effekt blir til det beste. Men jeg klarer ikke å arbeide like raskt med min speilrefleks som med min Olympus.

Med én knapp får jeg også tilgang til justering av høylys og skygger, også med bare bruk av tommel og pekefinger. Jeg fotograferer som regel både med RAW og JPG, men jeg opplever at de JPG-bildene jeg tar som regel er gode nok når jeg har foretatt mine justeringer under opptak.

Olympus sitt 60mm makroobjektiv er utrolig skarpt selv på full blenderåpning og har en meget god kontrast og oppløsning. Det er også værbeskyttet. Med dette oppnår jeg i praksis en 2:1 gjengivelse i forhold til fullformat hvilket betyr at jeg kommer mye nærmere eller oppnår en større forstørrelse av motivet om dette er ønskelig.

Skjermen bak på kamera lar seg vippe opp og ned, men ikke sideveis, og jeg foretrekker dette ved makrofotografering.

Jeg har også en Olympus E-M5II som tar like bra bilder, men jeg bruker den ikke like mye til makrofotografering i hovedsak fordi skjermen slår ut til siden. Når jeg bruker den til makro, så er det når det regner fordi den har en vesentlig bedre værbeskyttelse. Den skyter bilder også litt raskere.

Begge kameraer gir også mulighet for fokus bracketing slik at man kan stable mange bilder oppå hverandre i redigeringen og således oppnå enda større dybdeskarphet.

Så hvorfor kvitter jeg meg ikke med mine speilreflekskameraer? Jo, fordi disse er bedre til mer utviskede bakgrunner (ved makro) og mye bedre når jeg tar fuglebilder. Jeg opplever at følgefokus er langt bedre på mine Nikoner og min Nikon D750 har desidert mindre støy ved høyere ISO-tall.

Konklusjonen er derfor at pr i dag opplever jeg at det ikke finnes noe kamera som er best på absolutt alt. Trolig er kamerafabrikantene veldig bevisste på nettopp dette slik at dersom man ønsker å ta gode bilder av mange motiver så har man behov for mer enn ett kamera.

F eks når jeg er ute på tur eller på reise og ønsker å spare ryggen min for tungt kamerautstyr, så har jeg en egen utstyrspakke for det også og dette er enda mindre og veier en brøkdel av hva et tilsvarende sett med speilrefleks ville veid og er likevel et systemkamera. Kompaktkamera har jeg prøvd mange av, men finner meg ikke til rette med de eller den bildekvaliteten disse gir. Synes at bildesensoren må ha en viss størrelse for å kunne gi tilfredstillende kvalitet så min erfaring er at gode bilder får man fra én tommers sensorer og oppover.

PS. Dette er bare mine egne erfaringer.
:-)

Makrobilder med speilmetoden

Oftest går jeg bare rundt og fotograferer det jeg finner på min vei gjennom hagen det være seg av blomster eller insekter. Da får man av og til lyst til å finne på noe helt annerledes. Hva jeg viser her kaller jeg speilmetoden. Det innebærer at man tar et speil, legger en blomst eller et insekt eller en kmbinasjon av dette, og prøver å skape en komposisjon av motiv, refleks, lys, skygger og eventuelt en effekt som dugg eller regn fra en sprayflaske. Bare fantasien begrenser mulighetene.

Her er et par muligheter jeg skapte. Tenk deg så at du hadde klart å fange en marihøne eller en maur og du fikk disse til å klatre omkring på blomsten. DET hadde blitt prikken over i'en. Dessverre hadde jeg ingen slike for hånden når disse bildene ble skapt, men jeg har sett noen slike bilder som er helt fantastiske.

Jeg ønsker meg et større speil og en fat slik at jeg kan bygge opp et landskap med noen steiner, litt vegetasjon og så plassere noe levende i alt dette. Andre har fått det til før, så det er bare å prøve om man ikke har noe annet å gjøre. :-)

Hårete bille og historien bak bildet

Her kommer først en bildeserie jeg tok av en hårete bille. Lenger ned kommer historien bak bildene, - det vil si hvordan jeg tok bildene.

Billen heter Oldenborre. På Wikipedia står det:
Melolontha er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).


Link til Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Melolontha



En fotovenn forteller:
I mine ungdomsår i Østerrike var det omtrent hvert 4. år at disse kom svermende i stort antall, som spiste opp mye av løvet på frukttrær før de la eggene sine i jorden, helst i kjøkkenhager hvor så puppen spiste av røttene til spesielt salatplanter.

Vi gutter fanget og samlet disse billene i store papirposer og fikk betalt - per kilo!! - av myndighetene som så ødela disse. Jeg husker fra den gang at vi kunne se forskjellen på hun- og han-billene - for over 60 år siden!

Historien bak bildene
Jeg oppdaget en stor, hårete, merkelig bille på en av sprossene på vinduet vårt. Det så slik ut:

Ikke akkurat noe lekkert dette så da bestemte jeg meg for å prøve å ta bilder under mer kontrollerte omgivelser. Jeg fanget billa i et glass og tok frem makroteltet mitt. I dette benyttet jeg loddestativet fra Clas Ohlsson og satte en margeritt. Så lokket jeg billa ut av glasset og over på blomsten hvor den satte seg til ro. Den begynte etter hvert å krype litt rundt mens jeg satt og fyrte av det ene bildet etter det andre.

Jeg skjøv teltet ut i sola slik at det ble godt med lys inne i teltet. Faktisk for mye for det bidrar til dårlig kontrast i objektivet. Jeg valgte da å sette en grønn pappskive som bakgrunn inne i teltet. Jeg synes vel kanskje bakgrunnen blir litt for nøytral og ensformig så jeg vurderer å tegne på den for å skape litt mere liv i bakgrunnen.

Her får dere et bedre inntrykk av loddestativet med blomsten og faktisk så sitter billa der ennå. Som regel blir insektene ganske så rolige inne i teltet. Vet ikke om de faller til ro eller er paralyserte. Kanskje er det lyset som gjør det? Kunsten er som oftest å få med seg insektet til teltet. Noen ganger når jeg har båret et strå med et insekt på til teltet, så har de falt av på veien.

Jeg bruker også noen ganger en LED-lampe inne i teltet for å lyse opp i eventuelle skyggepartier. I et slikt telt under sollys blir lyset så sterkt at man selv med lave ISO-verdier kan oppnå blendere på f/22 og akseptabel lukkertid. Skyter som regel håndholdt, men dersom motivene er veldig små kan det hende jeg bruker et stativ.

Dette er også en løsning jeg benytter dersom det blåser mye.

Gå alltid på jakt

Også i dag blåste det så jeg trodde ikke jeg skulle få tatt noen makrobilder. Men jeg må alltid ut på jakt uansett vær og ofte så lønner det seg. Selv når man minst tror man skal finne noe, så finner man kanskje noe likevel.

Slik var det i dag hvor jeg fikk tatt flere bilder enn forventet. Denne lille skapningen, en vepseliknende flue, satt midt i frokostfatet i enga. Bra det var overskyet vær for knallhvite blomster er veldig vanskelig å eksponere i forhold til fluas mørkere partier. Demper jeg det hvite blir det ingen informasjon i det svarte på flua.

Når jeg finner motiv som dette, tar jeg et bilde uansett hvor mye vegetasjon det måtte være rundt blomsten. Ett bilde er bedre enn intet bilde. Her var det masse høye strå rundt blomsten som nærmest sto i en skog av strå. Bildet under gir et visst inntrykk med strå foran og på siden gjennom den åpningen i gresset jeg fant.

Etter at stativet var stilt inn og perspektiv var valgt begynte langsomt å bøye strå til side i håp om at flua ikke skulle stikke av. Gjør man det rolig så forstyrres ikke insektet i måltidet og det går bra.

På bildene under har jeg klart å manøvrere meg så nærme flua som det var mulig. Jeg endret også perspektiv til et enda lavere fordi jeg da fikk en roligere bakgrunn. Da kunne jeg også øke blenderen til f/11 slik at større partier på flua ble skarpe.

Så å fotografere slike motiv er en prosess. Man starter med det bildet man får og så prøver man gradvis å forbedre opptakssituasjonen ved å fjerne vegetajson, endre perspektiv og prøve seg med forskjellige blendervalg og eksponeringer.

I etterarbeidet har jeg prøvd å dempe de hvite partiene ytterligere både ved å bruke ND-filter og ved å dodge.

Flue, veps eller hva?

Aner ikke hvilken kategori denne tilhører; - flue, veps eller hva. I alle fall satt den lenge nok stille til at jeg fikk tatt mitt bilde. Synes mange av insektene i år er altfor raske til å stikke av eller så begynner jeg å bli tregere enn før. Har sett så mange som jeg ikke har rukket å fange på brikka før de har fløyet sin vei.

Så mangel på motiv er det ikke. De er der, - det gjelder bare å kunne fange de.

På mange måter er det fint makrovær ved at sola ikke skinner og det ikke er for varmt heller. Men så er det denne fordømte vinden da! I noen tilfeller bruker jeg hånden for å redusere bevegelsene. Kanskje blir dagens alternativ å bringe med seg noe avklippet til min fotoboks? Vi får se i morgen på bloggen min.

Fotografere i vind

Det blåser mye og kraftig nå om dagen. Da er det ikke så lett å ta makrobilder. Faktisk svaiet denne blomsten så mye at jeg så ingen annen mulighet enn å holde den stille med den ene hånden mens jeg fyrte av en serie med bilder med den andre.

Fokuspunktet la jeg midt på blomsten og jeg valgte en stor blenderåpning, f/4, fordi det til stadighet blåste inn andre forstyrrende blomster og strå i bakgrunnen som jeg ønsket så rolig som mulig.

Til alt hell kom også en humle på besøk og gjorde sitt for å pynte opp motivet.

Tipset er altså å bruke hånden for å redusere bevegelsen i motivet og fyre av hurtigserier på kamera. Ett og annet blir da skarpt.

I etterarbeidet har jeg lagt på en vignettering mot det lyse fordi jeg synes at blomsten fremstår bedre mot bakgrunnen da. Litt oppskarping og justering av kontrast er også foretatt.

Fotografere i regn

Når det begynte å regne, søkte denne lille, flyvende krabaten ly under en allium knopp. Der klamret den seg fast.

Det var så vidt jeg så den. Faktisk satt den helt under og godt gjemt, men når jeg fattet interesse for den og tittet nærmere krøp den frem og ble enda mer synlig. Litt rart i grunnen for de pleier å prøve å gjemme seg eller stikke av.

Jeg har mange ganger lekt gjemsel med insekter, - jeg finner et perfekt perspektiv og stiller inn kamera og stativ for så å oppleve at insektet flytter seg bort og gjerne helt på baksiden av der den først vra. Når jeg så flytter meg rundt på den andre siden, så flytter den seg tilbake til utgangspunktet. Hm ... og noen sier at insekter er dumme?

Etter regnet så det slik ut på knoppen. I slikt vær er det en fordel å ha et kamera som er værbestandig og tåler å bli vått. Å fotografere i regn er ganske så lurt for regnet roer ned insektene som da ikke flyr så raskt avgårde. Dessuten kan dråpene gi fine effekter i bildet. Alternativt kan man jo ta med seg en paraply, men den er ikke så lett å holde når man samtidig skal styre kamera og stativ.

På kvelden da mørket var i ferd med å legge seg brukte jeg en LED-lampe til å skape nok lys på motivet. Jeg måtte opp i ISO800 og bakgrunnen ble vesentlig mørkere. Lyset forsterket også de lyse partiene på knoppen, men flere partier på flua kom bedre frem.