Hvorfor jeg bruker Olympus Micro Four Third kamera til makrofotografering

Det kamera jeg oftest velger når jeg skal ut i hagen vår for å lete etter makromotiver er Olympus E-M10II. Og jeg har flere kameraer å velge blant som alle kan ta gode makrobilder. Så hvorfor velger jeg nettopp dette? Og hvorfor har jeg flere kameraer og ikke bare ett? I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi noen svar.

Vanligvis når jeg skal fotografere makrobilder så går jeg på oppdagelsesferd. Jeg vet følgelig ikke hva jeg finner på min vei, om motivene er små eller store, om de står stille eller raskt vil stikke av eller ... Det gjelder å kunne være forberedt og kunne ta bilder raskt. Med andre ord må jeg ha et kamera som raskt lar seg betjene, raskt finner fokus og som tar mange bilder i rask serie. Et action kamera for små motiv kan man gjerne kalle det. Noen tror jeg har stor tålmodighet og bruker lang tid på hvert bilde jeg tar. Jeg er egentlig ganske utålmodig og de fleste bildene er faktisk snapshots, men jeg kjenner kameraet veldig godt og vet hvordan jeg raskt kan endre innstillingene.

Olympus E-M10II er et lite og lett kamera. Det har meget rask autofokus med mange fokuspunkter spredd utover hele bildeflaten hvor jeg lett og raskt kan sette fokuspunktet akkurat der jeg ønsker det. Jeg bruker kun ett fokuspunkt som jeg prøver å legge på øyet til insektet. Jeg prøver også å komponere bildet i opptakssituasjonen og er veldig bevisst på tredjedelsregelen.

Kameraet har også 5-akses bildestabilisering som mange ganger blir ekstra nyttig når jeg har dårlig lys og lar meg mange ganger ta bilder med bare én hånd.

Jeg bruker sjelden blits. Jeg ser mange fordeler med å benytte det, men opplever også en god del ulemper med å bruke blits, så som regel prøver jeg å unngå det. Dersom man skulle ønske å bruke blits, så har kamera mulighet for trådløs kontroll.

Kameraet lar meg raskt endre blender og eksponering med høyre tommel og pekefinger. To fingre på en og samme hånd styrer dette nærmest som i en refleks og jeg ser i den elektroniske søkeren akkurat hvordan bildet blir og hvor mye jeg må kompensere det være seg for dybdeskarphet eller eksponering.

Dybdeskarpheten blir større med bruk av mindre sensor og ofte er dette ønskelig og spesielt ved fotografering av insekter. Dersom jeg skulle ønske meg en svært diffus og utvisket og nøytral bakgrunn går jeg inn og henter min fullformats speilrefleks med Sigma 150mm. Så denne brukes i de tilfeller hvor jeg ser at en slik effekt blir til det beste. Men jeg klarer ikke å arbeide like raskt med min speilrefleks som med min Olympus.

Med én knapp får jeg også tilgang til justering av høylys og skygger, også med bare bruk av tommel og pekefinger. Jeg fotograferer som regel både med RAW og JPG, men jeg opplever at de JPG-bildene jeg tar som regel er gode nok når jeg har foretatt mine justeringer under opptak.

Olympus sitt 60mm makroobjektiv er utrolig skarpt selv på full blenderåpning og har en meget god kontrast og oppløsning. Det er også værbeskyttet. Med dette oppnår jeg i praksis en 2:1 gjengivelse i forhold til fullformat hvilket betyr at jeg kommer mye nærmere eller oppnår en større forstørrelse av motivet om dette er ønskelig.

Skjermen bak på kamera lar seg vippe opp og ned, men ikke sideveis, og jeg foretrekker dette ved makrofotografering.

Jeg har også en Olympus E-M5II som tar like bra bilder, men jeg bruker den ikke like mye til makrofotografering i hovedsak fordi skjermen slår ut til siden. Når jeg bruker den til makro, så er det når det regner fordi den har en vesentlig bedre værbeskyttelse. Den skyter bilder også litt raskere.

Begge kameraer gir også mulighet for fokus bracketing slik at man kan stable mange bilder oppå hverandre i redigeringen og således oppnå enda større dybdeskarphet.

Så hvorfor kvitter jeg meg ikke med mine speilreflekskameraer? Jo, fordi disse er bedre til mer utviskede bakgrunner (ved makro) og mye bedre når jeg tar fuglebilder. Jeg opplever at følgefokus er langt bedre på mine Nikoner og min Nikon D750 har desidert mindre støy ved høyere ISO-tall.

Konklusjonen er derfor at pr i dag opplever jeg at det ikke finnes noe kamera som er best på absolutt alt. Trolig er kamerafabrikantene veldig bevisste på nettopp dette slik at dersom man ønsker å ta gode bilder av mange motiver så har man behov for mer enn ett kamera.

F eks når jeg er ute på tur eller på reise og ønsker å spare ryggen min for tungt kamerautstyr, så har jeg en egen utstyrspakke for det også og dette er enda mindre og veier en brøkdel av hva et tilsvarende sett med speilrefleks ville veid og er likevel et systemkamera. Kompaktkamera har jeg prøvd mange av, men finner meg ikke til rette med de eller den bildekvaliteten disse gir. Synes at bildesensoren må ha en viss størrelse for å kunne gi tilfredstillende kvalitet så min erfaring er at gode bilder får man fra én tommers sensorer og oppover.

PS. Dette er bare mine egne erfaringer.
:-)