De fleste blomster gjør seg best i et lavt perspektiv helt nede på bakkenivå. Da oppnår man også fine bakgrunner. Når man fotograferer Storkenebben i profil kommer støvbærerne ekstra godt til syne.
Bildeinfo her er: Nikon D700, Sigma 150mm Makro, ISO400, f/11, 1/200, stativ, motlys, bakkenivå.
Her er noen andre blomster også fotografert i lavt perspektiv i profil.
Du er virkelig en mester på macro du Knut, og det føles som en fryd å se bildene dine. Øve rog øver jeg å, men sliter med å få fokus rett. Hos meg virker det som om det er bare noen av blomstens støvbærere som blir helt skarpe, de støvbærerne i noe samme linje fra kamera, og det til tross for mindre blender, altså høyt f tall, sukk... men det øves som sagt. Er faktisk så heldig å ha Hvitveis like ved huset her, så blir mye i skråningen der om dagen, blir vel snart så noen av naboene ringer 113...
SvarSlettFlotte macrobilder av blomster i profil! Takk for tips! :)
SvarSlettNydelige bilder :-) Ser jeg må komme meg ut i naturen nå
SvarSlettHei Knut!
SvarSlettNydelig bilder. Hvordan får du den mørke bakgrunnen og fint lys på selve blomsten?
Tusen takk for kommentaren og spørsmålet ditt!
SlettBortsett fra det nederste bildet hvor blomsten er lyssatt inne, så er det i de andre bildene naturlig lys. Motlys kan være veldig fint. Den mørke bakgrunnen skyldes to ting. 1) Jeg måler alltid lyset på selve blomsten og som regel midt på støvbærerne som kan være ganske så lyssterke. Dette bidrar til at bildet blir litt undereksponert forøvrig og derfor også bakgrunnen mørkere. 2) jeg velger ofte bakgrunner hvor sola ikke skinner. Med en makrotele som jeg benytter blir bakgrunnene da ofte utviskede og i mørke farger. Så kan jeg i etterbehandlingen gjøre de mørke partiene i bakgrunnen så mørke som bare mulig og trekke de helt ut mot sort.
I sum fremstår da blomsten med en helsvart bakgrunn.
Lys på blomsten kan også sikres med en reflektor eller en lommelykt eller et speil. Når jeg er ute på jakt ettermakromotiver har jeg som regel med meg en rumpetaske med et speil, en saks, en liten reflektor, en diffusor, en liten hvir paraply, noen nylontråder til å stive opp en plante som blåser i vinden og en "hjelpende hånd" (en fleksiblen arm jeg kan feste til stativet for å holde noe. Noen ganger klipper jeg forsiktig av strået som det kan sitte et insekt på og plasserer det i den fleksible armen. Da får jeg motivet opp fra bakken og kan velge hvilken bakgrunn jeg vil ha. En gressplen blir en pen grønnfarge, et skyggefullt parti kan trekkes helt ut til sort, en busk med sollys gjennom kan gi fine bkoehringer, etc.