Hagesneglen, - en undervurdert skjønnhet

Mange anser snegler for å være ekle og slimete småkryp, men etter å ha studert de litt synes jeg faktisk at de er ganske så fasinerende. De beveger seg som i sakte film, grasiøst som en balettdanser og detaljene på både skall og fot er jo vakre. Jeg ble så nysgjerrig at jeg måtte slå opp i Wikipedia hvor jeg kunne lese:


Vanlig hagesnegl (Cepaea hortensis) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er vanlig i sydlige Norge og forekommer langs kysten nord til Bodø. Skallet er gult, med eller uten mørk lengdelinje. Kanten rundt åpningen i skallet er lys. Stor hagesnegl er mer grå og har skall med mørke lengdelinjer. Skallhøyde (åpningens høyde sett rett forfra) er 15-16 millimeter, bredden er 14-20 millimeter. 5 vridninger er synlige fra denne vinkelen. Kroppen er litt brunlig grå. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene. Vanlig hagesnegl lever på land ofte i åpen løvskog, kratt, veiskråninger eller mer åpent landskap. Den lever av både friske og råtnende planter. Særlig kan hagesnegl sees på nyslått gress. Vanlig hagesnegl er i aktivitet fra tidlig om våren, så snart snøen forsvinner. Den kan også ses helt til temperaturen synker til nullgrader om høsten. Om vinteren ligger den i dvale.

Vanlig hagesnegl er som alle snegler tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Under parring presses kroppene mot hverandre, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Begge legger egg i etterkant av akten.

Snegler dør ofte like etter parring og egglegging.