Translate

tirsdag 19. juli 2011

Gresshoppa som kunne sitte stille



Jeg hadde jaktet lenge, før jeg endelig fant noe som skulle vise seg å bli dagens bilde. Der, nede i jungelen av gress i en blomstereng, så jeg noe som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Ved nærmere ettersyn viste det seg å være en stor brun gresshoppe.

Pessimist, som jeg er, tenkte jeg at den også sikkert ville hoppe sin vei, hvis jeg så mye som prøvde på å ta et bilde av den.  Så tenkte jeg at jeg får da i alle fall prøve. Så får vi se hvor langt vi kommer før den hopper sin vei.
Jeg brettet noe av gresset forsiktig til side med foten og tok det første bildet. Den satt der fortsatt, men jeg var for langt fra og det var fortsatt mye vegetasjon der. Jeg krøp nærmere, fokuserte og sjekket hvor mye av bakgrunnen som ble synlig i bakgrunnen når jeg trykket på nedblendingsknappen ved blender f/10. Her måtte det ryddes opp en god del. Forsiktig tok jeg frem den lille neglesaksen og klippet bort strå etter strå og andre blomster og planter som befant seg bakenfor gresshoppa. Heldigvis satt den fortsatt helt stille.

Mens jeg holdt på med dette, kom det plutselig en sort bille krypende fra toppen av blåklokka gresshoppa satt på. Billen møtte hodet til gresshoppa og klatret ut på dette, så fortsatte den litt rundt omkring før den klatret ut på antennen til hoppa! Jeg knipset løs uten å ha fått innstilt kamera  optimalt. Alt skjedde så fort at jeg tenkte at her var det viktigere å ta bilder enn å bruke tid på å stille inn kamera. Ble det bilder, så kunne mye rettes opp i råkonvertereren etterpå. Etter en rundtur på hoppa, fløy den sin vei.

Skikkelig scoop, tenkte jeg, og la på sprang hjem for å se på bildene.

Til min store skuffelse så jeg raskt at kamera var stilt inn med -0.3 i eksponeringskompensasjon. Bildene hadde blitt veldig mørke. Lyset var veldig hardt med kraftige høylys og gjengrodde skygger. Uff, så trist! :-(
Etter mye jobbing med råkonvertereren pluss Viveza lot de seg likevel redde. Klikk på bildene hvis du vil se de i stor størrelse.







Serien var mye lengre, men dette var de beste. 

Jeg dro tilbake med en gang i håp om at den fortsatt ville sitte der. Og det gjorde den. En ny serie bilder ble tatt, men denne gang uten bille, dessverre. Den hadde jo fløyet sin vei.

Vel tilbake hjemme, tok jeg en ny titt på bildene. De var bedre enn første gangen, men fortsatt var jeg ikke helt fornøyd. De var fortsatt for mørke og med for mye kontraster, lys og skygge.

Jeg gikk tilbake enda en gang, og denne gang tok jeg med meg en diffusor og et speil. Her er et bilde av hoppa hvor skyggesiden er lyst opp ved hjelp av et speil. Det ble ikke pent.



Her er et bilde av diffusoren jeg benytter. Den er lett å ha med seg, tar ikke store plassen i lomma. Lagt sammen er den ikke større enn ca 10 cm i diameter og ikke særlig tykk og veier ingen ting. Hullet er der for å kunne tres utenpå et objektiv for å softe lyset fra den innebygde kamerablitsen hvis denne benyttes.



Diffusoren gjorde bildet mørkt, og det kraftige sollyset fra enga bak utfordret kameraets eksponeringskontroll. Jeg måtte kompensere med +1,3 for å få et bilde som fungerte. Etter ytterligere opprydning rundt hoppa satt bildet slik jeg ønsket.




Utrolig samarbeidsvillig hoppe dette her. Kanskje sitter den der fortsatt og venter på en annen makrofotograf?


ooOoo
Epilog
Jeg har vært tilbake flere ganger og sett på denne gresshoppa. Den sitter der ennå. Eller gjør den det? 


Det har åpenbart skjedd en forandring med hammen, skinnet, skallet dens. Det har blitt mye mattere, mere grått. Jeg tror dette bare er et tomt skall, - dvs at den har sittet stille fordi den holdt på med et hamskifte. Når jeg tok de første bildene, var den der da? Var det bare skallet jeg tok bilde av eller holdt den på med sitt hamskifte? Var det derfor den satt så stille? Ser man godt etter så ser man bare en antenne på gresshoppa. Falt den ene av under hamskiftet?

Ikke godt å si. Man må bare undre seg og forundre seg over naturen.

Og dette bildet er tatt ytterligere en dag senere, en grå og regntugn morgen.


Ser man godt etter på halen, så ser det ut som at det er en sprekk. Gresshopper har såkalt ufullstendig forvandling. Dette innebærer at de ikke vokser gradvis, men gjennom forskjellige stadier hvor de skifter ham. Les mer om dette på Wikipedia:




2 kommentarer:

  1. Hei Knut, her er det nok ikke hamskifte som har skjedd, men derimot så ser du resultatet av et soppangrep på gresshoppa.

    Det finnes mange arter av sopp som infiserer insekter, og som modifiserer adferden til insektet slik at det biter seg fast, eller klamrer seg fast relativt høyt oppe i vegetasjonen, slik at soppen får spredd sporene over et større område.

    Antageligvis er det i dette tilfellet snakk om en art innenfor artskomplekset Entomophaga grylli, som består av flere nærstående arter som angriper gresshopper.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for kommentaren din Morten!

      Her er det mye jeg ikke kan eller vet. Selv om jeg er glad i å ta bilder av dyr i naturen, så er jo ikke dette mitt fagfelt. Derfor setter jeg veldig pris på å få kommentarer fra de som kan dette bedre enn meg slik at jeg hele tiden kan lære mer.

      mvh Knut

      Slett